Workers’ voice and the right to manage – the case of whistleblowing in a comparative context

Ansatte vil ofte være de nærmeste til å avdekke ulovlig eller uetisk praksis i virksomheter. At ansatte varsler om dette, og at ledelsen følger opp disse varslene, er sentralt for et velfungerende arbeids- og næringsliv. I dette prosjektet plasserer vi arbeidsgiverne i sentrum for våre analyser. Vi vet per i dag lite om hva som påvirker ledelsens vurderinger og håndtering av kritikkverdige forhold, både når det gjelder å tilrettelegge for varsling og håndtering av varslede forhold. Vi mangler også kunnskap om hvilke dilemmaer og spenninger varslingssaker utløser, og hvordan vurderinger knyttet til arbeidsgivers legitime styringsrett og krav om arbeidstakernes lojalitet påvirker arbeidstakernes ytringsrom. Dette prosjektet vil frembringe slik kunnskap. Studien vil bli gjennomført innen banker og sykehus i Norge, Danmark, Irland og Storbritannia. Prosjektet vil gi kunnskap som er viktig for å forstå noen av de grunnleggende elementene i norsk arbeidsliv, sammenhengen mellom arbeidslivets organisering og hvilke prosesser og mekanismer som gjør virksomheter konkurransedyktige og innovative. Det er særlig viktig at kritikkverdige forhold avdekkes i virksomheter som har sentral betydning for hvordan det norske samfunnet fungerer, slik som de delene som omfattes av vårt prosjekt, sykehus og banknæringen. I løpet av 2022 er det gjennomført spørreundersøkelser i de fire landene. Foreløpige analyser i Norge vier at arbeidstakere opplever begrensninger i sin ytringsfrihet. Disse begrensningene relateres til inngåtte arbeidsavtaler og til toppledelsens ønske om å sikre virksomheten et godt omdømme. Vi finner videre at andelen som varsler i norsk arbeidsliv er stabil over tid. Samtidig er det er færre som sier det hjelper å varsle, og andelen som mottar represalier som følge av sitt varsle har økt de siste ti år.

Our aim is to obtain new knowledge on what makes employers suppress or encourage workers raising concerns. This will contribute to a better understanding of how employers balance two fundamental but possibly conflicting democratic principles: the property right and freedom of speech. We employ a multilevel and inter-disciplinary comparative approach inspired by institutional theory. The project combines legal method and social sience, and will make use of survey data, document analyses and qualitative interviews. WP1 will study how the right to manage and the protection of whistleblowers are balanced in national law, both identifying the intention of the legislator, how this is played out in preporatory work and case law. The countries included (Norway, Denmark, Ireland and the UK) have different law systems and employment systems. Different regulations, such as the level of overall employment protection, may reinforce or curb the exercise of whistleblowing. WP2 will examine how national law are filtered through sector level characteristics and transposed into guidelines at organisational level in banks and hospitals. In both sectors, law and professional ethics impose a duty on staff to raise concerns in certain situations. One question is how this duty is reflected in internal procedures. Drafting procedures can mobilise power resources of the parties involved, who will try to adapt and apply rules in a way that is consistent with their interests. The outcome can thus deviate from legislative intentions. WP3 will identify and explain observed conformity or tensions in organisations, and the impact of different employment systems when it comes to how legal rules and guidelines are practiced at organisational level. Can whistleblowing and its responses, be linked to the design of procedures, how the notion of the right to manage is translated into practice and whether the raising of concerns is supported by co-workers and workers’ representatives?