Trust among refugees. The impact of welfare state institutions

Tillit beskrives gjerne som en forutsetning for velfungerende samfunn. Befolkningen i de nordiske landene har i internasjonal sammenheng svært høye nivåer av tillit, både til hverandre og til samfunnets institusjoner. De høye tillitsnivåene løftes ofte fram som en vesentlig del av de nordiske velferdsstatens oppskrift på suksess. Men hvordan vil økt migrasjon til Norden fra land der befolkningen kjennetegnes av langt lavere nivåer av tillit påvirke de nordiske samfunnene? Vil innvandrere tilpasse seg de nordiske tillitsnivåene, eller er tillit noe som i liten grad endres over tid? Kan statlige institusjoner, som har en tendens til å behandle spesielt asylsøkere med betydelig mistillit, skape tillit blant flyktninger etter bosetting? I dette prosjektet studerer vi hvordan institusjonell tillit utvikler seg over tid blant flyktninger i Norge og Danmark. Vi setter søkelys på velferdsstatens institusjoner, politikk og praksis. Hva bidrar til å bygge opp flyktningers tillit til velferdsstatens institusjoner og hva bidrar til å bryte den ned? Metodisk hviler prosjektet på en kombinasjon av kvalitative og kvantitative tilnærminger. Vi kombinerer 1) en longitudinell surveyundersøkelse blant flyktninger fra Ukraina og Syria som har fått opphold i Norge og Danmark med 2) administrative registerdata på individnivå og 3) kvalitative intervjuer og observasjoner av møter mellom flyktninger og bakkebyråkrater i noen av velferdsstatens institusjoner. Med en sammenlignende studie av flyktningers erfaringer innen to ulike velferds- og integreringsregimer, tar vi sikte på å øke kunnskapen om hvordan velferdsstaten kan bidra til å bygge tillit, men også bryte den ned.

This project sets out to study how institutional and social trust develops over time among newly arrived refugees in Norway and Denmark. Our focus is on the role of welfare state institutions: How do different institutions, policies and street-level practices influence refugees’ trust in host country institutions? Our main source of data will be a longitudinal survey among refugees in three rounds, linked with data from administrative sources. We will also collect qualitative data, interviewing street-level bureaucrats and refugee users in dyadic pairs, strategically sampled from the survey. In our efforts to understand if and how institutions may influence trust, refugees constitute an interesting case. They provide an opportunity to test to what extent trust is a persistent cultural trait or formed by contemporary experiences. The comparison of refugees resettled in Norway and Denmark is motivated by variations in integration and welfare policies towards refugees and immigrants. With a comparative study of refugees’ experiences within two different welfare and integration regimes, we aim to increase knowledge on how institutional design and street-level implementation may build or break trust. By focusing on newly arrived refugees and by interviewing them in their native language, we will reach respondents who are less likely to be represented in population surveys. Our panel design will provide a better analytical tool for studies of temporal patterns and causal relationships than the more commonly used cross-sectional surveys that will be prone to selection-type errors. Our aim is to provide new insights into the underlying mechanisms that may build or break institutional trust, with the intention of bringing the academic field of socio-cultural integration forward, as well as informing policymakers on how to shape integration policy that promotes social cohesion and respectful interactions and transparency of interaction styles within bureaucratic procedures.