Women, Opera and the Public Stage in Eighteenth-Century Venice

Hva var kvinners plass i den europeiske operakulturen på 1700-tallet? Hva var deres rolle i konstrusjonen av identitetet for kvinner på 1700-tallet? Bidro opera, gjennom mulighetene for autonomi og sosial mobilitet til kvinners frigjøring? Det tverrfaglige prosjektet "Women, Opera and the Public Stage in Eighteenth-Century Venice" (WoVen) samler et internasjonalt forskerteam for å svare på disse og relaterte spørsmål, og å nytenke forbindelsene mellom kvinner og europeisk operakultur på 1700-tallet. 1700-tallet var tid for endring for kvinner over hele Europa. De fikk større tilgang til utdanning og til flere yrkesveier, og spørsmål om deres utdanning og roller i samfunnet fikk en sentral plass i den offentlige diskursen. «Kvinnespørsmålet» ble diskutert i akademier, universiteter og salonger, samt i romaner, blader og på scenen. Venezia, et historisk sentrum med kritiske diskurser av og om kvinner, var et knutepunkt for disse debattene. Det var også et viktig internasjonalt operasenter. Gjennom de mange offentlige teatrene nådde disse debattene et bredt publikum. Den italienske operaen laget i Venezia spredte seg over hele Europa, fra Madrid til St. Petersburg, fra Dresden til København og slik bidro opera til dannelsen av kulturelle identiteter i Europa på 1700-tallet. Prosjektet er organisert i fire hovedområder: 1. Kvinners roller og bilder av kvinnelighet på den venetianske scenen; 2. Kjendiskultur og kjendisopptreden; 3. Publikum, mesener og kvinners deltakelse i operavirksomheten; 4. Fremføring av operakvinner fra 1700-tallet: En praksisbasert tilnærming. Innenfor disse relaterte underemnene, utforsker vi operakvinners rolle i konstruksjonen, representasjonen og mottakelsen av kvinnelige identitetsmodeller på 1700-tallet. Prosjektet kontekstualiserer aktivitetene til kvinnelige utøvere, komponister, forfattere, teaterledere, mesener og publikumsmedlemmer innenfor bredere samtidige kritiske diskurser om kvinners kreativitet, utdanning og plass i samfunnet. Vi utforsker hvordan stemmen og kroppen ble brukt til å iscenesette kjønn, analyserer kjendiskulturen og stjernesangerens rolle i hvordan operaens framstillinger av kvinnelighets ble mottatt av samtiden. Vi bruker tverrfaglige metoder, fra de mer tradisjonelle innen historisk og musikalsk analyse til metoder innen performance, kjønns- og kjendiskulturstudier. Gjennom nylig identifiserte musikalske kilder og arkivkilder rekonstruerer vi i større detalj karrieren, den profesjonelle og offentlige profilen til en rekke fremtredende kvinnelige sangere av internasjonal anseelse som Faustina Bordoni, Caterina Gabrielli, Anna Maria Strada, Vittoria Tesi og flere andre; vi får en dypere forståelse av praksisen med casting på tvers av kjønn og rekonstruerer det (stort sett) kvinnelige operapublikummet i Venezia. Dette gir oss muligheten til å undersøke forholdet mellom det å frekventere operaen og den større synligheten kvinner fikk i kultur og samfunn på 1700-tallet. En database med informasjon om musikalske kilder knyttet til kvinnelige sangere i Venezia er for tiden under oppbygging. Gjennom vår nettside, e-postliste, praktiske workshops, forestillinger, publikasjoner, foredrag, nettseminarer, og konferanser (også i samarbeid med relevante italienske institusjoner: https://www.fondazionelevi.it/eventi/women-opera-and-the-public-stage-in-eighteenth-century-venice/; https://www.ntnu.edu/music/woven-international-conference; https://www.fondazionelevi.it/eventi/il-teatro-santangelo-al-tempo-di-vivaldi-1700-1740/; https://romacroceviadellearti.it/informazioni-roma-crocevia-delle-arti/), deler vi resultatene våre og legger til rette for opprettelsen av et nettverk av forskere og utøvere som arbeider innen relaterte interesseområder, så vel som allmennheten. For mer informasjon, se: https://www.ntnu.edu/music/woven

The 18th century was a time of change for women across Europe. Women gained greater access to education, academic positions and professions, and 'the woman question' gained a central place in public discourse. Venice was a major hub of these debates, and its many public theatres reached yet a wider audience. Thanks to the cosmopolitan character of Venice and its operatic repertoire, experienced by foreign visitors and exported throughout Europe, questions of women’s role in society became widely discussed across Enlightenment Europe. Italian opera produced in Venice thus epitomised the transnational, and was an important instrument of shaping cultural and gender identities in the 18th century. The WoVen project examines the contribution of women to opera and to the construction of female representations in the critical discourse about women in Venice in the 18th century in its broader European context. An interdisciplinary research team supported by national and international specialists and relevant Venetian institutions will study a number of selected case studies that allow us to relate and analyse a number of variables within the scope of 4 working groups (WPs), which draw on shared sources that facilitate the exchange and use of results. WoVen explores literary and dramatic texts, staging, singers’ acting and ornamentation practices, analysing the important role of mediation of the 'star' singer in the reception of staged women and opera as a whole. We initiate the reconstruction of female opera audiences in Venice and explore possible relations between opera-going and the increased visibility of women in Venetian culture and society. As the performance act had a fundamental role in the construction of meaning on the stage, we explore how gesture and the body were used as a code in the 18th century to stage gender. The dependence and fluidity of gendered meanings to the act of performance offers new ways to understand and stage 18th-century opera today.