Media poverty: media use and citizenship in conditions of deprivation

Mediene er et viktig bindeledd mellom borgere og samfunnslivet. Folks bruk av mediene utgjør derfor en viktig forutsetning for at de kan orientere seg mot politikk og samfunnsliv. Slik sett utgjør bruken av medier en kritisk faktor for folks utøvelse av informert og aktivt medborgerskap. Samtidig vet vi at fattigdom er systematisk knyttet til frakopling fra politikk og samfunnsliv, og til lavvalgdeltakelse. Konsekvensene er reduserte muligheter til å delta i samfunnslivet og for å påvirke politiske prosesser. For demokratiet svekker fattiges tilbaketrekning fra deltakelse i politikk og offentlighet dets legitimitet. Vi har i dag svært begrenset kunnskap om hvordan fattigdomsforhold påvirker folks mediebruk. Samtidig er de politiske virkemidlene stort sett begrenset til å gi borgere et minimum av tilgang til nyheter, uten å ta høyde for at et liv i fattigdom kan innebære store begrensninger for faktisk å ta i bruk medietilbudet som er tilgjengelig. Målsetningen i dette prosjektet er å styrke forståelsen av dette problemfeltet og forbedre virkemidlene til å gjøre noe med det.Denne målsetningen skal vi nå gjennom et forskningsopplegg hvor vi bruker ulike metoder, og fokuserer på Norge. Først kartlegger prosjektet statistisk generelle mediebruksmønstre blant borgere som lever i fattigdom (WP1). Deretter utforsker prosjektet gjennom en omfattende intervjustudie hvordan mediebruk er integrert i fattige borgeres hverdagsliv og hvilke implikasjoner mediebruken har for deres mulighet til å utøve medborgerskap (WP2). Videre tester prosjektet sammenhengen mellom tilgang til nyheter og valgdeltakelse blant frakoblede borgere, gjennom et felteksperiment (WP3). Til slutt utvikler prosjektet, i samarbeid med offentlige institusjoner og borgere selv, forslag til offentlige tiltak som bedre treffer fattige og deres livsvilkår (WP4). I prosjektet har vi så langt: - Gjennomført datainnsamling til en kvantitativ kartlegging av mediebruk blant fattige borgere (WP1). Først har vi kartlagt eksisterende relevant statistikk. Deretter har vi sammen med Bergen Kommune utformet surveyspørsmål til Barnefamiliepanelet, som er en panelsurvey rettet mot familier med ulik sosioøkonomisk status (inkludert borgere som lever under fattigdomsgrensen) i Vestlandsregionen. Vi har så langt skrevet og levert én artikkel om mediebruk til tidsskrift på bakgrunn av eksisterende statistikk. Vi utvikler denne høsten en ytterligere artikkel om kulturbruk på bakgrunn av Barnefamiliepanelet-data. - Gjennomført en omfattende kvalitativ datainnsamling blant borgere som lever i fattigdom i Norge (WP 2). Vi har gjort til sammen 85 intervju av informanter fra tre fattigdomsutsatte grupper: eneforsørgere, sosialstønadsmottakere, og norsk-somaliere. Med tanke på både størrelse og komposisjon er dette datamaterialet unikt i norsk og internasjonal sammenheng, og utgjør slik sett et meget lovende utgangspunkt for å få ny forståelse for og kunnskap om hvordan mediebruk inngår som del av fattige borgeres hverdagsliv. Vi har allerede presentert deler av dette arbeidet på en rekke konferanser (norske, nordiske og internasjonale), vi har arrangert et internasjonale panel om fattigdom og mediebruk på ICA-konferansen. Vi har så langt publisert en artikkel på bakgrunn av denne undersøkelsen og har per nå ytterligere tre artikler under vurdering i tidsskrift - Utført felteksperimentet som skal undersøke om nyhetstilgang fører til økt politisk deltakelse blant frakoblede borgere (WP3). Våre funn og innsikter vil ha tverrfaglig relevans, både forfattigdoms- og mediesosiologi, samt for forskningen på politisk deltakelse. De vil ha praktisk relevans for utforming av medie- og kulturpolitikk på lokalt og nasjonalt plan. Vi skriver en artikkel på bakgrunn av eksperimentet som er forventet ferdigstilt vinteren 2025. - Startet planlagt prosess for utvikling av policy-forslag (WP4). Vi har gjennom prosjektet hatt tett samarbeid med ulike stakeholders, der i blant Bergen Kommune, Batteriet Vestlandet, Robin Hood-huset og Tusmo (organisasjon for norsk-somaliere). Høsten 2024 og våren 2025 arrangerer vi policy-workshops med disse organisasjonene. Videre rekrutterte prosjektet en stipendiat i 2022 som nå utforsker bruken av sosiale medier blant fattigdomsrammede borgere, og som nå er i sluttfasen av Ph.D-prosjektet sitt. Som en del av Media Poverty-prosjektet har en masterstudent levert avhandling om mediebruk blant irregulære migranter. Som en del av prosjektet har vi publisert en tidsskriftsartikkel som diskuterer hvordan allmenkringkastere bedre kan henvende seg til marginaliserte publikumsgrupper, en artikkel som handler om hvordan elitekritiske borgere forholder seg til etablerte nyhetsmedier, samt en artikkel som utforsker hvordan mediepublikum forholder seg til ulike typer kriser. Med utgangspunkt i prosjektet har prosjektleder sammen med kollega på UiB etablert nettverket Culture, Inequality and Democracy ved UiB, som nå utgjør et utoverrettet fagforum for prosjektet.

MePo asks: How do conditions of poverty affect people’s possibilities to enact informed and active citizenship through their use of the media? The media is a key intermediary between citizens and the world beyond their private sphere. Thus, people’s use of the media is a precondition for the enactment of informed and active citizenship. Poverty is systematically linked to public disconnection and to low political participation. For citizens who live in conditions of poverty, the consequences are crippled possibilities for civic agency and the reinforcement of marginalisation. For democracy, the civic withdrawal of this group challenges its legitimacy. We now lack knowledge about how conditions of poverty impact people’s use of the media. Policymaking stops short at measures of access to news, failing to address the real-life conditions of poverty. In consequence, we have a weak understanding of the problem at hand and insufficient strategies to promote active citizenship to all. MePo offers a first comprehensive study of media use and citizenship in the context of poverty. The objectives of MePo are to renew our understanding of how poverty affects the civic uses of media, to challenge the current paradigm of access, and to equip policymakers with better knowledge to address poverty-stricken citizens. These objectives will be achieved through through a multi-method, comparative design, using Norway as critical case. MePo statistically maps media use patterns among poor citizens. Through a comprehensive qualitative research design, it examines how media use is embedded in everyday conditions of poverty, and how these conditions afford public (dis)connection. Through a nationwide field experiment, it tests causal relationships between access to news and electoral participation among disconnected citizens. In collaboration with welfare institutions and users, it recommends measures that target the real-life barriers of citizens living in poverty.