Forskningsprosjektet NATURACT fokuserer på naturbaserte løsninger som middel for å igangsette store omstillinger av arealbruk i sårbare landskap. Ved å implementere naturbaserte løsninger i stor skala får naturen selv være det viktigste middelet for å integrere arbeidet med både klimatiltak for utslippsreduksjon og klimatilpasning for å redusere konsekvensene av klimaendringer. Det er imidlertid ikke uten utfordringer å utnytte naturbaserte løsninger for både klimatiltak og klimatilpasning. Løsningene mangler utbredt implementering, de er ikke implementert i den skalaen som behøves, og barrierer som usikkerhet om effektivitet, negative oppfatninger og fragmentert kunnskap begrenser bred aksept av konseptet. I tillegg til disse utfordringene er naturbaserte løsninger for både klimatiltak og tilpasning en del av den mer komplekse global utfordringen knyttet til klimaendringer som krever tverrfaglig samhandling på flere nivåer og mellom ulike aktører. Derfor er det behov for tverrfaglige tilnærminger for å styrke akademisk og ikke-akademisk samarbeid for å møte denne utfordringen. NATURACT-prosjektet har i sitt tredje år fortsatt å bruke metoden systemorientert design (SOD) på de tre casestudiestedene (Hølen, Aurland og Mesna).
Hølen Guideplan gir en oversikt over det stedsspesifikke ved Hølenelvas nedbørsfelt i Vestby kommune, som er innrammet av jordbruksland og skog. Guideplanen inneholder beskrivelser av klimapåvirkninger, kulturlandskapskarakteristikker og den historiske utviklingen av landskapet. Basert på tilbakemeldinger fra: i) arrangementet på Garderheim i regi av landskapsmasterstudenter fra AHO, ii) workshopen for lokale interessenter på Hølen kafé, og iii) workshopen med Vestby kommune, er det utarbeidet ønskelige framtidsbilder og identifisert de mest bekymringsfulle farene. Hølenelva er flomutsatt, og det har blitt identifisert som spesielt viktig å redusere denne faren. Foreløpige modelleringer viser at en serie med hundrevis av små dammer, hver med en maksimal høyde på 2 meter, kan gi tilstrekkelig lagringskapasitet for en 200-årsflom.
Aktivitetene i Aurland har blant annet omfattet gigakartlegging basert på resultatene fra workshopene i Undredal. Disse workshopene resulterte i visualiseringer av ønskelige og uønskede fremtider, der lokale interessenter identifiserte erosjon og oversvømmelse av elven som de største bekymringene, og pekte ut spesifikke steder for implementering av potensielle NBS. I tillegg til dette arbeidet har to Ph.d.-studenter fra NATURACT-programmet fortsatt sine detaljstudier i Aurland. En av Ph.D.-studentene, som er landskapsarkitekt, fokuserer på å diagnostisere og -analysere landskapet i Undredal. I løpet av det siste året har dette innebåret intervjuer med lokale innbyggere, samt feltarbeid gjennom ulike årstider for å observere landskapets skiftende dynamikk. Den andre doktorgradsstudenten som arbeider i Aurland, og som spesialiserer seg på skred, har fortsatt overvåkningen knyttet til å vurdere skogens effekt på skråningsstabiliteten på testområdet i Ryo.I løpet av sommeren ble det, sammen med forskere fra Italia, gjennomført feltarbeid i området bestående bl.a. av kartlegging av rotutbredelse i bakken og in-situ måling av røttenes strekkstyrke, to momenter som er essensielle i kvantifiseringen av røttenes egenskap til å øke jordas styrke. I tillegg ble det gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge risikopersepsjonen til innbyggerne i Aurland og fagfolkene som jobber der, når det gjelder skredfare. Innbyggernes oppfatninger er ofte formet av historiske hendelser, kulturelle faktorer og personlige erfaringer, mens fagfolk baserer seg på vitenskapelige vurderinger og modeller. Å anerkjenne og forstå disse forskjellene er viktig for å fremme kommunikasjonen mellom myndighetene og innbyggerne, og sikre at farekartene er både vitenskapelig holdbare og sosialt aksepterte.
Mesna-vassdraget er et unikt casestudieområde, ettersom hydrologien er kontrollert på grunn av vannkraftproduksjon. Aktivitetene på dette casestudie begynte i år med en innledende kartlegging som en del av AHOs masterstudentmodul i landskapsarkitektur om involvering av interessenter, og under en felles ekskursjon for å spesifisere steder som er sårbare for konsekvensene av klimaendringene.
Arbeidet med å vurdere klimaeffektene av naturbaserte løsninger som også reduserer risikoen for naturkatastrofer, er i gang, og en postdoktorstudent har fokusert på utvelgelsesprosessen for LULCC-scenarioer (Land Use and Land Cover Change) som en viktig komponent i fremtidige klimamodelleringsaktiviteter. I tillegg har en doktorgradsstudent gjennomført en vitenskapelig litteratur- og policygjennomgang om boreale skoger. Resultatene viser at det er vitenskapelig enighet om de biofysiske klimaeffektene av boreale skoger, som er avhengig av årstid. Til tross for denne konsensusen tar imidlertid ikke dagens politikk hensyn til de faktiske nettoklimaeffektene av boreale skoger.
Rapid and far-reaching climate action is needed to avoid severe climate change and achieve climate-neutrality before the end of the century. However, current national pledges on mitigation and adaptation are not enough to stay below the Paris Agreement temperature limits and achieve its adaptation goals. To support a greater scale and pace of change, it is becoming necessary to better integrate mitigation measures for emissions reduction and adaptation measures to reduce the impacts of climate change. Nature-based solutions (NBS) are a promising path forward for massive and no-regret solutions. NBS are gaining traction and uptake in both the public and private sector and as such represent a unifying concept to prioritise nature to integrate climate mitigation and adaptation efforts.
NATURACT focuses on NBS as an agent for large-scale transformations in land use and land cover in vulnerable landscapes to integrate mitigation measures for emissions reduction and adaptation measures to reduce the impacts of climate change. This is accomplished through interdisciplinary collaboration and the application of an innovative Systems Oriented Design approach that negotiates the complexity of climate change and NBS interventions. NATURACT delivers outputs on NBS to establish their effectiveness for reducing the risk of climate impacts in large-scale landscapes, to quantify regional and global impacts and feedbacks of NBS interventions and policy implications, and to transform attitudes and values towards NBS for adaptation, mitigation and ultimately climate action.
The overall goal is to understand the impact, feedbacks, synergies and trade-offs of NBS to recommend their upscaling for optimising climate adaptation and mitigation strategies.