Tilbake til søkeresultatene

SAMRISK-2-Samfunnssikkerhet og risiko

Disinformation and people: Impacts on societal trust and resilience

Alternativ tittel: Desinformasjon og folket: en test av tillit og motstandsdyktighet

Tildelt: kr 11,8 mill.

Har du noen gang lest historier om 5G -mobilmaster som sprer COVID 19? Eller at EU støtter masse ulovlig innvandring? Hvis du noen gang har lest et innlegg på sosiale medier som ser ut til å fiske etter en sterk følelsesmessig reaksjon, spesielt frykt, er det en god sjanse for at det var feil- eller desinformasjon eller falske nyheter. Folk som deg og meg har blitt et mål hvor noen ønsker å gi oss sterke følelsesmessige reaksjoner - fra nysgjerrighet til avsky eller frykt - enten for å tjene penger på antall klikk eller bruke frykt for å øke vår tvil til våre egne myndigheter og hva vi normalt ville vurdere som pålitelige informasjonskilder. Vår potensielle mistillit til våre myndigheter og/eller våre naboer kan bidra til sosial ustabilitet, spesielt under en krise. FAKENEWS-prosjektet fokuserer på hva folk gjør i kriser, spesielt i lys av økt feil- og desinformasjon som kan brukes til å villede folk, øke mistillit til myndigheter eller andre og forverre en krisesituasjon. Vi spør: Hvordan påvirker de siviles oppfatninger av trussel og påfølgende handlinger samfunnets tillit og motstandskraft i møte med kriser? Norge og Sverige er begge kjent som samfunn med høy tillit. Sverige og Norge håndterer imidlertid ikke krise på samme måte. FAKENEWS undersøker de norske og svenske reaksjonene på to kriser: COVID-19-pandemien og migrasjonskrisen 2015, og hvordan tillit og motstandskraft (vår evne til å motstå eller tilpasse oss endringer på grunn av krise) ble påvirket under disse to krisene. Vi er spesielt interessert i virkningene av feil og desinformasjon på tillit i samfunnet og dertil hørende motstandskraft. Dataene som samles inn vil bli brukt til å sammenligne institusjonelle retningslinjer og juridiske tiltak, med hvordan folk selv følte og reagerte på disse krisene. Forskningsresultater fra vår dataanalyse, scenarioutvikling og øvelser vil bli delt åpent via sosiale medier, seminarer og med beslutningstakere for å bidra til akademiske og offentlige debatter.

FAKENEWS applies an interdisciplinary focus – law, media studies and security studies (social sciences and humanities), technology and societal security, and health sciences (psychology) - to the ways civilians identify and react to the abstract and intangible threat of disinformation, and the subsequent interaction during crisis between civilians, civilian organisations and authorities, and at times, militaries. FAKENEWS does so through developing theory and methods of ”trust,” and "resilience," as well as understanding the nature of "threat," applied to Norwegian and Swedish case studies focusing on the COVID-19 pandemic, and the civilian reactions to the migration crisis of 2015. The focus is on what people do in crisis, particularly in light of increased mis- and disinformation that can be used to mislead people and exacerbate, rather than reduce, a crisis situation. Norway and Sweden are both well known as societies with high trust levels. Sweden and Norway do not handle crisis in the same way, however. FAKENEWS examines the Norwegian and Swedish reactions to the COVID-19 pandemic and the use of disinformation during the migration crisis as a hybrid threat to create destabilisation in a society. We further examine to what degree Norwegians and Swedes contribute to societal resilience - the capability of resisting or mitigating a threat. We ask: How do civilian perceptions of threat and subsequent actions affect societal trust and resilience in the face of crisis? The data collected will be used to compare with institutional policies and legal measures, to expose any inconsistencies or contradictions between institutional and civilian practices of resilience. Through an extensive dissemination plan TRUSTING FAKENEWS will inform policy and training tools including scenarios and exercises, and add to academic and public debates.

Budsjettformål:

SAMRISK-2-Samfunnssikkerhet og risiko