SIKKERHET-SIKKERHET

Har du noen gang lest historier om 5G-mobilmaster som sprer COVID-19? Eller at EU støtter masse ulovlig immigrasjon? Hvis du noen gang har lest et innlegg på sosiale medier som ser ut til å utløse en sterk følelsesmessig reaksjon som frykt, er det en god sjanse for at det var mis- eller desinformasjon, eller falske nyheter. Folk som deg og meg blir målrettet med den hensikt å trigge våre følelsesmessige reaksjoner – fra nysgjerrighet til avsky til frykt – enten for å tjene penger på antall klikk, men også de som bruker følelsene våre for å øke tvil til våre egne myndigheter og det vi vanligvis anser som pålitelige informasjonskilder. Vår potensielle mistillit til myndighetene, og våre naboer, kan bidra til samfunnsustabilitet, spesielt under en krise. FAKENEWS-prosjektet fokuserer på hva folk gjør i kriser, særlig i lys av økt mis- og desinformasjon som kan brukes til å villede folk, øke tvil om myndighetene og hverandre, og forverre en krisesituasjon. Vi spør: Hvordan påvirker siviles oppfatninger av trusler og påfølgende handlinger samfunnets tillit og motstandsdyktighet i møte med kriser? Norge og Sverige er begge kjent som samfunn med høye tillitsnivåer. Men Sverige og Norge håndterer ikke kriser på samme måte. FAKENEWS undersøker de norske og svenske reaksjonene på tre kriser: COVID-19-pandemien, migrasjonskrisen i 2015 og den pågående krigen i Ukraina, og vurderer hvordan tillit og motstandsdyktighet (vår evne til å tåle eller tilpasse oss endringer som følge av kriser) har blitt eller fortsatt blir påvirket. Vi er spesielt interessert i effekten av mis- og desinformasjon på samfunnets tillit og motstandsdyktighet. Dataene som samles inn vil bli brukt til å sammenligne institusjonelle retningslinjer og juridiske tiltak, med hvordan folk selv følte og reagerte på disse krisene. Forskningsresultater fra vår dataanalyse, scenarioutvikling og øvelser vil bli delt åpent via sosiale medier, seminarer, samt med beslutningstakere for å bidra til akademiske og offentlige debatter.

FAKENEWS applies an interdisciplinary focus – law, media studies and security studies (social sciences and humanities), technology and societal security, and health sciences (psychology) - to the ways civilians identify and react to the abstract and intangible threat of disinformation, and the subsequent interaction during crisis between civilians, civilian organisations and authorities, and at times, militaries. FAKENEWS does so through developing theory and methods of ”trust,” and "resilience," as well as understanding the nature of "threat," applied to Norwegian and Swedish case studies focusing on the COVID-19 pandemic, and the civilian reactions to the migration crisis of 2015. The focus is on what people do in crisis, particularly in light of increased mis- and disinformation that can be used to mislead people and exacerbate, rather than reduce, a crisis situation. Norway and Sweden are both well known as societies with high trust levels. Sweden and Norway do not handle crisis in the same way, however. FAKENEWS examines the Norwegian and Swedish reactions to the COVID-19 pandemic and the use of disinformation during the migration crisis as a hybrid threat to create destabilisation in a society. We further examine to what degree Norwegians and Swedes contribute to societal resilience - the capability of resisting or mitigating a threat. We ask: How do civilian perceptions of threat and subsequent actions affect societal trust and resilience in the face of crisis? The data collected will be used to compare with institutional policies and legal measures, to expose any inconsistencies or contradictions between institutional and civilian practices of resilience. Through an extensive dissemination plan TRUSTING FAKENEWS will inform policy and training tools including scenarios and exercises, and add to academic and public debates.