Selv om drikkevannskvaliteten i Norge gjennomgående er god, oppstår regelmessige sykdomsutbrudd som følger av forurenset drikkevann. Eksempler på utbrudd er Giardia i Bergen i 2004 og Cryoptosporidium i Askøy i 2019. Disse hendelsene peker på en voksende og alvorlig utfordring i vann- og avløpssektoren (VA-sektoren). Sektoren kjennetegnes i dag ved store vedlikeholdsetterslep som fører til mer vannlekkasje enn i andre sammenliknbare land, og en høy andel åpne vannkilder. Åpne vannkilder og lekke vannrør øker risikoen for forurenset drikkevann og vannbårne utbrudd. Videre kan overflatevann og vannlekkasjer forårsake jordskred.
Prosjektet setter søkelys på den kommunale VA-sektoren. I Norge er VA-sektoren et kommunalt ansvar og finansieres i hovedsak gjennom gebyrer fra brukerne. Vedlikeholdsetterslepet er anslått til 400 milliarder kroner og lekkasjeraten til 30 prosent. Ingeniører har lenge påpekt at VA-sektoren har stort vedlikeholdsetterslep og for lave investeringer. I de fleste kommuner er imidlertid ikke disse påpekningene fulgt opp politisk. Mer synlige utfordringer innen velferdstjenester som utdanning, barnehage og eldreomsorg får mer politisk oppmerksomhet og blir prioritert høyere. Prosjektet er tverrfaglig med et samfunnsvitenskapelig perspektiv og skal undersøke om blant annet styringssvikt er en mulig årsak til at VA-sektoren ikke blir prioritert høyere. I tillegg vil WaSH-prosjektet (i) undersøke om fragmentert ansvar på nasjonalt nivå bidrar til å forsterke utfordringene på kommunalt nivå, (ii) identifisere negative konsekvenser for folkehelsen av forurenset drikkevann og (iii) utforske alternativer til dagens organisering og finansiering av VA-sektoren.
Så langt er to artikler publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Den første er publisert i Building Research & Information (Nivå 2) og tema for artikkelen er kommunalt vedlikehold. Først analyserer vi i hvilken grad kommunene oppfyller normer for tilfredsstillende vedlikehold. Selv om mange kommuner oppfyller normen, er gjennomsnittlige vedlikeholdsutgifter godt under normen. Videre undersøker vi faktorer som påvirker utgifter til vedlikehold. Den empiriske analysen dokumenterer at høye kommunale inntekter og store disposisjonsfond er assosiert med høy prioritering av vedlikehold. I tillegg er høy grad av partifragmentering assosiert med lav prioritering av vedlikehold. Det siste tolkes som at fragmenterte kommunestyrer bidrar til et kortsiktig fokus.
Den andre artikkelen er publisert i Property Management (Nivå 1) og fokuserer på investeringer i VAR-tjenestene. Et hovedfunn er at investeringsnivået er drevet av behov, dvs. forventet befolkningsvekst, og kommunale inntekter. Dette indikerer at investeringsbeslutningene er basert på en rimelig rasjonell vurdering av framtidige behov og i hvilken grad kommunene kan finansiere investeringene.
For en tredje artikkel er et utvidet sammendrag akseptert for mulig publisering i et spesialnummer av Futures (Nivå 1). Temaet for spesialnummeret dekker temaet for artikkelen. I artikkelen utnytter vi data fra casene. Datagrunnlaget består av transkriberte dybdeintervjuer med 46 kommunepolitikere og fagfolk. Intervjuene på kommunenivå ble supplert med 8 intervjuer på nasjonalt nivå som representerte ulike statlige etater og bransjeorganer. Ett av formålene med artikkelen er å undersøke om det er ulike vurderinger av tilstanden i VA-sektoren på kommunalt og nasjonalt nivå.
Vi har også jobbet videre med presentasjonene fra den faglige workshopen som ble arrangert i 2024. Kommentarer og forslag fra deltakerne blir ivaretatt i endringen fra presentasjon til artikler. Presentasjonene av konsekvenser av omfanget av privat VA for selvkostgraden og organisering av VA-sektoren i andre land er nærmest ferdigstillelse. For begge presentasjoner er de empiriske analysene utført, men noe skriving gjenstår. Presentasjonene av alternativer til gebyrfinansiering og konkurranse mellom kommuner for å holde gebyrene lave er også godt i gang, men for begge gjenstår noen analyser. Et utkast til en spørreundersøkelse til kommunene ble også presentert på workshopen. Den vil bli sendt ut i oktober 2025.
Vi er i en tidlig fase med analyse av helsekonsekvenser av forurenset drikkevann. Vi har fått tilgang på data for sykdomsutbrudd fra Folkehelseinstituttet som vi nå kombinerer med værdata fra Meterologisk institutt. Informasjon om sykdomsutbrudd omfatter bakterieinfeksjoner relatert til campylobakteriose, salmonellose, to typer E. coli, giardiasis og legionellose. Fra Meterologisk institutt har vi tilgang på detaljerte data for nedbør, blant annet data for nedbør per time og ulike definisjoner av ekstremnedbør. Formålet er å undersøke om lav kvalitet på VA-infrastrukturen fører til sykdomsutbrudd. Informasjon om kvaliteten på VA-infrastrukturen hentes fra Statistisk sentralbyrå.
This project addresses the causes of the growing maintenance backlog of the water and sewage sector, with special focus on the municipal and central government decision-making processes. The project will also explore the societal health costs of underinvestment in water supply systems, and shed light on alternative financing and organizing strategies. The project group is inter-disciplinary and consists of researchers within the area of economics, political science, sociology and safety science. The composition of researchers allows for a broad social science perspective using a mixed-method approach with case interviews, document studies, surveys and econometric analyses. We have structured the project into five inter-related work packages.
The first three work-packages (WP1-WP3) is designed to answer the same research questions with a mixed-method approach. The objective of WP1 is to understand the challenges in the sector as understood by municipal employees and politicians through case interviews. We will also investigate whether fragmented responsibilities at the central government exaggerates the problems at the municipal level. WP2 will build on the acquired knowledge from WP1 to design a relevant and accurate survey, which will be sent to all Norwegian municipalities. In WP3 we will apply econometric analyses on data related to municipal water and sewage standards. WP4 addresses the societal costs that come from underinvestment, and sheds light on which types of upgrades can be prioritized to most efficiently reduce sick leave and health costs. WP5 provides suggestions on new financing and organizing strategies in the water and sewage sector, on the basis of theoretical models and knowledge acquired in the other work packages.
