Tilbake til søkeresultatene

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon

The Gender Pay Gap: Firms, Children, and Unpaid Work

Alternativ tittel: Kjønn og lønn: Hva betyr arbeidsplassen, barn og ubetalt arbeid for forskjeller mellom kjønn?

Tildelt: kr 8,0 mill.

Prosjektnummer:

326391

Prosjektperiode:

2021 - 2026

Midlene er mottatt fra:

Kvinner har lavere inntekt enn menn. Forskjellene reduseres betraktelig når vi sammenlikner personer i samme foretak og stilling. Men vi vet lite om hvorfor menn og kvinner sorterer seg til ulike foretak, og hvorfor det også er lønnsforskjeller innad i foretakene. Prosjektet vårt bidrar til litteraturen om kjønnsulikheter på arbeidsmarkedet. Vårt første mål er å gi en deskriptiv beskrivelse av hvordan det som skjer innad i foretak bidrar til ulikhetene. Dette lar oss beskriver hvor mye av lønnsforskjellene i lønn innad i foretak som skyldes ulike oppgaver eller forfremmelse, eller om det er slik at kvinner sorterer seg til lavere betalte foretak fordi disse foretakene kompenserer med ikke-monetære goder. Vårt andre mål er å undersøke de underliggende økonomiske og sosiale årsakene til kjønnsforskjeller på arbeidsmarkedet. Ved å bruke beskrivelsen av dynamikken innad i foretak, kan vi undersøke om kostnadene av å få barn er ulike for menn og kvinner. Vi kan også undersøke rollen til foretaksspesifikke tiltak som fleksible arbeidstider, og spesialisering i betalt versus ubetalt arbeid. For å forstå mer om de underliggende mekanismene, tar vi også i bruk nye data fra spørreundersøkelser som lar oss undersøke om det er preferanser eller komparative fortrinn som driver spesialiseringen i betalt eller ubetalt arbeid. Dette har viktige implikasjoner for politiske virkemidler. Politiske virkemidler vil ikke nødvendigvis være hensiktsmessig om preferanser driver kjønnsforskjeller, mens dersom forskjellen skyldes begrensninger eller ulike muligheter, kan det tenkes at virkemidler bør tas i bruk. I første artikkel fokuserer vi på hvordan man kan estimere effekten av å få barn. Vi utformer en ny estimator som kombinerer elementer fra en standard event-study med instrumentvariabel estimatorer, og viser hvordan disse henger sammen. Alle tilnærminger estimerer en 20 prosents reduksjon i inntektsforskjeller mellom mødre og deres partnere som følge av barn. Samtidig finner vi svært ulike konklusjoner hva gjelder politikkimplikasjonene - som knytter seg til om det er mor eller partner som driver forskjellen. Ved å bruke standardtilnærmingen i eksisterende litteratur - event study - finner vi at hele responsen kommer fra mor, mens vår tilnærming viser at kun en fjerdedel skyldes mor. Ulikheten skyldes at antakelsen til event-study modellen - at det er betinget tilfeldig når kvinner får barn - ikke holder.

Women earn less than men. The earnings difference narrows substantially when comparing individuals within the same firm; however, we know little about why men and women sort into different firms, or earn different wages within the same firm. Our project contributes to the literature on gender inequality in the labor market. The first goal is to offer novel descriptive evidence on the importance of within-firm dynamics for gender differences on the labor market. This allows us to examine how much of the gender differences in wages within firms are due to differences in tasks and promotions, and whether women sort to lower-paying firms because these firms compensate with non-monetary amenities. The second goal is to investigate the underlying economic and social causes of gender differences on the labor market. To achieve this, we build on our within-firm characterization to understand the differential costs of children across men and women, and investigate the roles of firm-level policies, such as flexible work hours, and specialization in paid versus unpaid work. To push the literature on mechanisms even further, we add novel survey data that allow us to understand whether preferences or comparative advantages drive the specialization in paid versus unpaid work arises. This has important policy implications. Policy interventions may not be needed if differences in preferences are driving the gap, while differences in constraints may call for more active policy responses.

Budsjettformål:

VAM-Velferd, arbeid og migrasjon