Tilbake til søkeresultatene

FRIMEDBIO-Fri prosj.st. med.,helse,biol

Long-term effects of SARS-CoV-2 infection: An interdisciplinary observational and interventional study program

Alternativ tittel: Langtidseffekter av SARS-CoV-2 infeksjon: Et interdisiplinært observasjonelt og intervensjonelt studieprogram

Tildelt: kr 12,5 mill.

COVID-19 har blitt forbundet med uheldige helsemessige langtidseffekter. Akutt lungeskade kan bli etterfulgt av kronisk redusert lungefunksjon. COVID-19 kan også være forbundet med økt risiko for kronisk skade av hjerte- og karsystemet. Vedvarende tung pust kan være et symptom på både hjerte og lungeskade. Infeksjon med SARS-CoV-2 viruset kan også direkte eller indirekte føre til skade i sentralnervesystemet. Studiene som gitt holdepunkter for at COVID-19 er forbundet med økt risiko for kronisk lunge, hjerte eller hjerneskade har i stor grad vært basert på pasienter som har vært innlagt på sykehus. De fleste av disse studiepasientene har manglet detaljert informasjon om helsetilstanden forut for de ble rammet av COVID-19. Dette gjør det vanskelig å vite om det er COVID-19 eller annen sykdom som pasientene hadde før COVID-19 som bidrar mest til sykdomsobservasjonene som blir gjort. Helseinformasjon om pasienter med COVID-19 fra den generelle befolkning som ikke har vært innlagt på sykehus er begrenset. For å sikrere kunne fastslå langtidseffekter av COVID-19 på hjerte, lunge og sentralnervesystem, vil vi studere ikke bare pasienter som har vært innlagt sykehus, men også personer i den generelle befolkning som har testet positivt på SARS-CoV-2 og som tidligere har blitt undersøkt med omfattende tester av lunge, hjerte og hjernefunksjon. Gitt at COVID-19 er en ny sykdom, er det begrensede data om hvordan langtidseffekter kan best behandles. Vi vil derfor teste effekten av mulige behandlingsformer som har ulike angrepspunkt.

Long-term effects and sequelae of SARS-CoV-2 infection have become increasingly recognized. Acute lung damage may be followed by pulmonary fibrosis and chronic impairment of lung function. COVID-19 may be associated with increased risk of chronic myocardial and vascular injury, and persistent dyspnea may be a symptom of both pulmonary and cardiovascular injury. SARS-CoV-2 infection may also involve the CNS and directly or indirectly via immunological mechanisms lead to long-term sequelae. The studies suggesting that COVID-19 is associated with increased risk of chronic pulmonary, cardiovascular, and CNS injury are so far mainly based on retrospective analyses of convenience cohorts of hospitalized patients. Information derived from community-based cohorts is limited and based on cross-sectional data collection, making interpretation of the contribution of COVID-19 versus pre-existing disease to the observed pathology difficult. To overcome these limitations and to accurately assess the long-term cardio-pulmonary and CNS consequences of COVID-19, not only in hospitalized patient, but also in the general population, the current proposal will be based on prospective, longitudinal follow-up of complementary cohorts, i.e. hospitalized patients with confirmed COVID-19, community-dwelling individuals who tested positive for SARS-CoV-2, and individuals drawn from large population-based cohort studies who have previously undergone extensive pulmonary, cardiovascular, cognitive and neuropsychological phenotyping. Given that COVID-19 is a new disease, data on how to treat adverse long-term effects associated with COVID-19 are lacking. Accordingly, we will perform two separate randomized controlled trials testing three different interventions. The most critical challenges to be faced relate to the evolvement of the pandemic. Our principal efforts to mitigate this risk are efficient procedures for patient recruitment and collection of baseline data before widespread vaccination.

Budsjettformål:

FRIMEDBIO-Fri prosj.st. med.,helse,biol

Finansieringskilder