REPEAT - REthinking sustainable land use of PEATland

Menneskeskapte endringer i myrøkosystemet er både årsak og konsekvens i klima- og naturkrisene. I REPEAT – REthinking sustainable land use of PEATlands – jobber vi for bedre forståelse av den fysiske og økologiske tilstanden i norske myrer samt den sosiale og samfunnsmessige dynamikken som styrer hvordan vi forvalter dem. I den første arbeidspakken har vi forbedret estimatene av mengden karbon i norske myrer. Vi begynte i 2022 med dybdemåling, georadar og jordanalyse i to myrområder (Turufjell, Okla). Disse dataene gir innsikt i hvordan å få presise estimater av karbonlagre på en effektiv måte. For eksempel har vi undersøkt om det hjelper å ta hensyn til terrengets vannforhold når vi kalibrerer radardata, og presentert resultatene på en vitenskapelig konferanse. I 2023 konsentrerte vi oss bare om torvdybde, og undersøkte et tredje, større område (Ørskogfjellet) for å vurdere nøyaktigheten til eksisterende kart og utvikle prediksjonsmodeller med fjernmåling. Selv om det fortsatt er vanskelig å forutsi torvdybde ut fra fjernmåling, er vår digitale kartlegging mer nøyaktig enn eksisterende kart i arealforvaltningen. Vi har delt funnene med partnere og andre interesserte via webinarer og presentasjoner. I den andre arbeidspakken har vi utforsket hvordan myras nye aktualitet?påvirket en lokal planprosess for hytteutvikling på Turufjell. Til tross for at myras nye aktualitet har påvirket den lokale planpraksisen, har hytteområdet blitt utbygd. Samtidig viser plankartene at myra tilsynelatende blir ivaretatt. Vi har undersøkt engasjement mot hytteutviklingsplaner i samme kommune, og funnet at selv om hyttemotstand ofte fremstilles som en konflikt mellom naturvern og økonomisk utvikling, blir et breiere sett med argumenter brukt, og disse argumentene uttrykker ulike verdier. Vi har gjort lignende funn i foreløpige analyser av planlegging for ny E39 over Ørskogfjellet. Samtidig viser vår analyse av historisk bruk og verdisetting av myr flere skifter i våre holdninger til myr det siste århundret. Argumentene i dagens planprosesser speiler bredden i holdninger vi har hatt til myr gjennom historien. I den tredje arbeidspakken har vi samlet data om vindkraftutbygging på myr og dokumentert ulike forståelser av restaurering. Materialet består i hovedsak av konsesjonssøknader for godkjente vindkraftprosjekt og intervjuer med sentrale aktører i vindkraftprosjektet på Okla. Vi finner lite bevissthet rundt konsekvensene av å bygge ut vindkraftprosjekt i myr, og at temaet er lite utredet i konsesjonssøknadene. I tillegg er det er svært ulike oppfatninger av hva «tilbakeføring» innebærer, og hvordan det bør gjøres på Okla. Rollene til de ulike aktørene – lokalbefolkning, utbygger, grunneiere, kommune – i en slik tilbakeføring er i liten grad avklart, og de har de til dels ulike interesser rundt fremtidig bruk av området. Vi har også sett på hvordan Okla vindpark påvirker myras karbonlagring og beregnet klimabalansen, i en masteroppgave. I den fjerde arbeidspakken har vi studert restaurering av myr. Vi undersøker om artssammensetningen av planter lar seg restaurere, og hvor raskt det går (tid-til-restaurering). Våre foreløpige analyser viser at restaurering av terrengdekkende myr i Skottland (som var plantet til med trær) tar 50–300 år, avhengig av hvor strenge mål vi bruker. Vannforholdene ble raskt gjenopprettet, mens restaureringen av selve torva gikk langt saktere. Dette gjør det vanskelig for de opprinnelige artene å komme tilbake. For Rønnåsmyra, en høymyr i Sørøst-Norge, forventes vegetasjonen å være gjenopprettet innen 50–120 år, avhengig av hvordan vi definerer målet for restaureringen. Det er verdifullt å estimere tid-til-restaurering, siden det gjør det mulig å evaluere effekten av ulike restaureringstiltak på et tidlig stadium, og dermed forutsi utviklingen av restaureringen lenge før den er fullført. I den femte arbeidspakken har vi lagt særlig vekt på formidling til publikum og samarbeidspartnere. Hjemmesiden vår oppdateres jevnlig med nyheter fra prosjektet. Vi arrangerte et vitenskapelig møte med forskningspartnerne våre i 2023, samt to samskapingsverksteder. I det første (2022) jobbet forskere og prosjektpartnere sammen for å identifisere utfordringer for og krav til bærekraftig forvaltning av myr. I det andre (2024) utvekslet forskere og prosjektpartnere ideer om politikk og forvaltning av myr med inviterte aktører fra Storbritannia. Vi har også gjennomført flere undervisningsopplegg på ulike akademiske nivåer (ungdomsskole, videregående skole, universitet) og delt innsiktene og erfaringene våre i ulike fora. Disse erfaringene vil danne grunnlaget for undervisningsopplegg om myr som vi utvikler for vitensenteret ViteMeir. Siden 2021 har det blitt skrevet ti masteroppgaver og tre bacheloroppgaver med temaer relatert til Repeat.

Unsustainable land use, climate change and biodiversity loss are three interlinked issues threatening ecosystem functioning and services for human society, and they need to be solved to avoid irreversible and detrimental impacts on the environment supporting all life on Earth, including mankind. Peatland ecosystems have been recognised for their huge carbon stocks and as important biodiversity reservoirs, but are nevertheless degraded for various infrastructure development purposes, with increasing frequency. This unsustainable land use leads to substantial carbon emissions, as well as dramatic reductions in biodiversity, thus resulting in a loss of ecosystem services to human society. REPEAT – Rethinking sustainable land use of peatlands will support development of sustainable land use of peatlands. This interdisciplinary collaborative project links sorely needed “hard data” on carbon stocks and improved methods for ecological restoration directly to a socio-economical understanding of planning, decision-making and development processes in peatlands. Our point of departure is a set of strategically selected development projects, in which we explore how carbon stock and biodiversity concerns are balanced against the need for development of cabins, roads, and renewable energy. Moreover, we investigate how restoration of degraded peatlands can balance losses from infrastructure development and thus contribute to sustainable area management. REPEAT aims to inform peatland land use with respect to balancing human needs for infrastructure development (roads, cabins, and renewable energy), now and in the future, without compromising environmental limits. In this way, the project supports the development of general concepts for genuinely sustainable area management.