SEAVID19 Ensuring economic sustainability in the seafood industry during crisis

Norske sjømatprodukter omsettes først og fremst i globale markeder, som innebærer sosial og økonomisk avhengighet mellom produserende og konsumerende land og regioner. I perioder med globale sjokk som påvirker produksjon og markeder, kan norsk sjømatindustri derfor være sårbar. I mars 2020 erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) at COVID-19 var en pandemi. Som en konsekvens iverksatte den norske regjeringen de strengeste restriksjonene siden andre verdenskrig i form av en nasjonal nedstengning av samfunnet. Prosjektet SEAVID19 har studert hvordan sjømatnæringen håndterte effektene fra COVID-19, og pekt på viktige læringspunkter. Sentrale FoU-oppgaver i prosjektet inkluderer intervju og arbeidsmøter samt analyser av SSB data, paneldata og evaluering av bærekraftsimplikasjoner basert på nasjonale og europeiske statistikker. Prosjektet har analysert den økonomiske styrken til ulike segmenter av sjømatforsyningskjeden i Norge: Havbruk, fiskeri, foredling, tjenester knyttet til fiskeri og havbruk, og handel med sjømatprodukter. På aggregert nivå viser prosjektet få negative effekter av COVID-19-pandemien på sektorens finansielle styrke, noe som kan henge sammen med sjømatprodusentenes motstandsdyktighet og tilpasningsevne når de står overfor eksterne sjokk. Pandemien viste at sjømatnæringen og verdikjedene er avhengige av forutsigbare og stabile rammevilkår. Innledende tiltak, som å kategorisere deler av sjømatindustrien som en kritisk samfunnsfunksjon, samt opprettholde jevn kommunikasjon mellom myndigheter og bransjeaktører gjennom opprettelsen av et eget forum, spilte en viktig rolle i å håndtere de umiddelbare virkningene av pandemien. Samtidig viste pandemien at særlig hvitfisksektoren er sårbar for stengte grenser som rammer sesongarbeidere. Selv om lokale tiltak i all hovedsak fungerte godt, var det ikke alltid tilstrekkelig for robust krisehåndtering. Resultatene fra SEAVID19 vil være verdifulle for industrien, myndigheter, det vitenskapelige samfunnet og allmennheten fremover. SINTEF Ocean har ledet prosjektet. Samarbeidspartnere har vært: SINTEF Industri, SINTEF Digital, NORCE, Leibniz Institute of Agricultural Development in Transition Economies (IAMO), Norsk sjømatråd (NSC), Sjømat Norge, Sjømatbedriftene og Teknologi Akvarena (NCE Aquatech Cluster).

The SEAVID19 project has contributed knowledge that the industry and authorities may utilise in the future. The potential effects of the results relate to the utilisation of some key learning points from the project: • The pandemic showed that the seafood industry and other parts of the value chain are dependent on predictable and stable framework conditions that can facilitate required investments. • The pandemic showed the need for trade agreements to ensure market access for Norwegian seafood. • The pandemic showed that local measures worked well, but are not always sufficient for robust crisis management. • The pandemic showed that the flow of goods must be ensured, both for imported goods and for goods to be exported. The government's strengthening of the GIEK export financing scheme was an important contributor to exports during the pandemic. • The pandemic showed the importance of close dialogue between industry and authorities in order to find good solutions. • The pandemic showed that the whitefish sector is vulnerable to closed borders affecting seasonal workers. • The pandemic showed that the seafood industry, particularly the salmon sector, posesses significant versatility and economies of scale, which contribute to its resilience and adaptability in navigating the uncertainties of a volatile global market.

Norwegian seafood products are primarily globally traded products, encompassing varying degrees of social and economic dependency between producing and consuming countries and regions. In times of global shocks affecting production and markets, the Norwegian seafood industry may therefore be vulnerable. Hence, it is fundamental to understand how resilient the seafood industry is to environmental and socio-political shocks to identify domestic and external threats to economic sustainability. The primary objective of SEAVID19 is to systematically identify, understand, and analyse how the seafood industry has handled the effects of Covid-19 and to what extent the seafood industry has innovated and transitioned due to the crisis. The heterogeneity of the effects for different sectors and products within the industry will be captured with a comparative analysis. SEAVID19 aims to bring knowledge forward for tackling future market crises to ensure an economically sustainable seafood industry. In collaboration with the Seafood industry and other stakeholders, we collect data from in-depth interviews, participatory stakeholder workshops, surveys, financial databases, microdata on trade transactions and other relevant data sources. The main results from the project include key measures that may benefit the industry, making it more resilient to similar shocks in the future. The results from SEAVID19 will be valuable for industry, regulatory bodies, the scientific community, and the public moving forward. SINTEF Ocean is the project manager and is joined by an excellent team of partners who will form a stakeholder steering committee and participate actively in the implementation of the project: SINTEF Industry, SINTEF Digital, NORCE, The Leibniz Institute of Agricultural Development in Transition Economies (IAMO), Norwegian Seafood Council (NSC), Sjømat Norge, Sjømatbedriftene and Teknologi Akvarena (NCE Aquatech Cluster).