Home monitoring of pregnancies at risk

Målene med HOME-studien (Hjemmeovervåking av risikosvangerskap) er å vurdere om hjemmeovervåking av mors blodtrykk og fosterets hjertefrekvens i risikograviditetsgrupper er teknisk gjennomførbart, trygt, til nytte for brukerne (gravide og helsepersonell) og kostnadseffektivt. Norge har et av verdens beste systemer for svangerskaps- og fødselsomsorg til gravide, med veldig gode resultater for mor og barn. Kvinner med risikograviditeter trenger ofte langvarig sykehusinnleggelse og hyppige kontroller, som kan være belastende for henne og familien, og innebærer stor bruk av sykehusressurser. Mange sykehus opplever mangel på jordmødre, som er en utfordring for å kunne ivareta både lavrisiko- og risikogravide. Noen små studier fra andre land tyder på at hjemmeovervåking av mors blodtrykk og fosterets hjertefrekvensmønster er et trygt alternativ til sykehusinnleggelse for noen typer risikograviditeter. I dag mangler teknisk integrering av slike hjemmegenererte og personvernsensitive e-helsedata inn i sykehusenes elektroniske systemer. Helseøkonomiske studier av slik hjemmeovervåking mangler også. Prosjektets tverrfaglig gruppe av forskningsmedarbeidere og industrisamarbeidspartnere innen Norden og Storbritannia utvikler i HOME-studien nye systemer for hjemmeovervåking av risikogravide samt nye systemer for integrasjon av slike data inn i den gravides sykehusjournal. Dataintegrasjonen muliggjør maskinlæringsstudier av fosterets hjertefrekvensmønster og vurdering av morkakehelse-relaterte biomarkører for individuell risikoprofilering. Studien vil på sikt kunne bane vei for integrasjon mot nasjonalt elektronisk pasientjournalsystem, slik at slike svangerskapsdata blir tilgjengelig for både pasienter og helsepersonell. HOME-studien har møtt utfordringer, som forventet, fordi det aldri har vært utviklet og benyttet hjemmeovervåking av gravide før i Norge. Det har vært lang behandlingstid i etikk-komitesystemet samt personvernsvurderinger. CE-godkjenninger av elektronisk hjertefrekvensbasert fosterovervåking var også forsinket, samt omprogrammering av iPad-nettbrett for fosterovervåking. Første mål med HOME-studien ble oppnådd i 2023, ved at vi viste at omfattende hjemmeovervåking er mulig å få til teknisk. Dette har vært et nybrottsarbeid, som baner vei for flere typer medisinsk hjemmemonitorering. De tekniske løsningene som ble utviklet av fosterovervåkingsleverandøren Medexa for Helse sørøst og Oslo universitetssykehus (OUS) inkluderte tilpasning til Nemo-leverandørens mottakersystem for fosterhjertefrekvens (CTG). Det ble gjort tilpasninger i Milousystemet for å ta imot data fra hjemmeovervåkingen (konfigurering, portåpninger, lisenser og webtjenester). Det ble gjort tilpasninger i Nemo-applikasjonen for å håndtere et nettverk som ikke skal ha generell internett-tilgang, og til norsk språk (brukersnitt, tekstning på norsk av filmer og manualer). Effektivt og sømløst IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi)-grensesnitt mellom medisinteknisk utstyr og sentralt datamottak på sykehuset er sikret for HOME-studien ved OUS gjennom «å strekke» det lokale sykehusnettet ut til pasienten. Dette forenkler prosesser med løsningsdesign og risikovurdering, da utstyrsmiljøet er uendret. Arbeidet med å etablere denne løsningen, basert på nettverksteknologien til Extreme Networks, er utarbeidet av OUS og implementert av vår tjenesteleverandør i studien, Sykehuspartner. Vi har utviklet en ny kommunikasjonsflate i Dignio-appen som er tilpasset pasientgruppen, i samarbeid med Dignio. Symptomrelaterte skjema for pasientens registrering i hjemmet av kliniske målinger og subjektive symptomer er utarbeidet i samarbeid med fødselsleger og jordmødre ved OUS, samt brukere. Det har blitt gjennomført personellopplæring og utviklet manualer for den kliniske overvåkingsdelen av studien. Dignio-systemet er etter HOME-studiens oppstart valgt som generell løsning for digital pasientkommunikasjon ved OUS. Det jobbes med å få dataene fra appen inn i det generelle elektroniske pasientjournalsystemet ved sykehuset. Det er innhentet anbud og utført innkjøp av utstyr som pasientene skal benytte hjemme, inkludert blodtrykksapparatet, temperaturmål, og maskin til å måle C-reaktiv protein (betennelsesmarkør i blodet). Det er laget brukerveiledning til pasienter i de ulike diagnosegruppene. Ved høsten 2024 er ca 100 kontroller og 4 hjemmeovervåkete gravide inkludert i HOME-studien. Parallelt med datateknisk utvikling har vi gjennomført en kvalitativ forventningsstudie der både kvinner med pågående og tidligere risikosvangerskap, samt fødselsleger og jordmødre som følger opp kvinner med risikosvangerskap, deltok i fokusgruppeintervjuer. Resultatene ble publisert i 2023 og viste at alle de fire gruppene la vekt på betydningen av forutsigbar oppfølging og at kvinnene har god tilgang til kompetent helsepersonell på sykehuset ved usikkerhet og spørsmål etc. Denne informasjonen ble vektlagt i utviklingen av hjemmemonitoreringsprosedyrene.

Norway ranks among top countries providing universal high quality pregnancy care, with excellent maternal and fetal pregnancy outcomes. High-risk pregnancies often require long-term hospitalization or outpatient maternal and/or fetal monitoring, placing a burden on patients, hospital resources and society. The demand for intensified pregnancy surveillance and interventions is increasing, due to the increased prevalence of risk factors like obesity and advanced maternal age, as well as altered guidelines resulting in increasing labor induction rates, to the point that Norway today lacks midwives. Some small studies from other countries indicate that home monitoring of maternal blood pressure and fetal heart rate patterns is safe, but health economics studies are lacking, as is the integration of such home-generated eHealth data into the existing hospital electronic health record (EHR) system. The main aims of the HOME study (Home monitoring of pregnancies at risk) are to assess if home monitoring of selected high-risk pregnancies for maternal and fetal wellbeing is feasible, safe (in a clinical trial), cost-efficient, and simultaneously empowers the users. Our innovation lies not only in being the first to integrate home monitoring of high-risk pregnancies into the pregnancy EHR system, but also in enabling future machine learning studies of fetal heart rate patterns and assessment of placenta-related biomarkers for individual risk profiling. Our project will also pave the way for an ambitious long-term goal of integrating such data into a national EHR system, accessible to the patient and health care providers. Our group of collaborators is well suited to responding to this societal need for bringing specialist pregnancy care to users outside the hospital and to meet the industry-related challenges of strictly regulated privacy demands for safe transfer, integration and storage of eHealth data into the hospital data and medical journal systems.