Virtual Reality as a facilitator for participation in society among persons with mental health and/or substance use disorders

Dette samarbeids- og brukerdrevne prosjektet har som mål å bruke en virtuell reality teknologi (VRT) for å forbedre sosial inkludering blant personer med rus og psykisk lidelser (ROP) som tilhører en av de mest utsatte gruppene. De er marginalisert når det gjelder utdanning, arbeid, meningsfylte aktiviteter og sosiale relasjoner. Tidligere forsking viser at meningsfylte daglige aktiviteter er den største utfordringen for personer med ROP-lidelser. Evnen til å bli inkludert i samfunnet som vanlige medborgere er et av de sterkeste ønskene og en indikator på livskvalitet. Ifølge nyere forskning er mangel på sosial inkludering blant personer med ROP-lidelser både iboende og strukturell i sin natur, men det finnes ingen universell løsning for dette problemet. VRT har i begrenset grad blitt brukt i behandling av ROP-lidelser, men lite er kjent om målgruppens atferd og holdninger til VRT, og hvordan en e-helse-løsning kan være gunstig for å unngå marginalisering. Den største utfordringen i vår studie er mulig mangel på interesse blant målgruppen og deres helsearbeidere for å bruke VRT som et verktøy for å forbedre sosial inkludering. Vi har mottatt støtte til studien fra våre to samarbeidspartnere, RIO - en brukerorganisasjon, og Hamar kommune, som mener at bruken av VRT kan være et mulig "livs-endrende verktøy" for personer med ROP. Videre utvikler VRT seg raskt, og vi kan ende opp med å bruke utdaterte VRT-løsninger inntil vi har resultatene. For å redusere dette fokuserer vi mer på utviklingen av programvare og mindre på maskinvare, og tror at VRT-en vi bygger vil være generisk og nyttig uavhengig av hvilken type maskinvare som benyttes. De forventede resultatene vil ha vidtrekkende implikasjoner for livskvaliteten til personer med ROP-lidelser, inkludert andre marginaliserte grupper. Å tilby en VRT kan ha positive effekter på levering av omsorg til under betjente grupper, og kan videre ha økonomiske implikasjoner med mer ressurser tilgjengelig for å utvide tjenester til de som har størst behov. Se prosjekt nettsiden for mer informasjon: https://www.sykehuset-innlandet.no/fag-og-forskning/forskning/ropforsk/forskningsprosjekter/rop-vr/

This collaborative and user driven study aims to deploy virtually reality technology(VRT) to enhance social inclusion among persons with MHD/SUD who belong to one of the most disadvantaged groups. They are marginalized when it comes to education, employment, meaningful activity and social relations. The Norwegian Service User Plan, a register on persons with MHD/SUD, shows that meaningful daily activities are the greatest challenge for these persons. The ability to be included in the society as regular citizens is one of the strongest desires and an indicator of quality of life. According to recent research, lack of social inclusion among persons with MHD/SUD is both intrinsic and structural in nature, but there is no panacea to solve this problem. To a limited degree, VRT has been utilized in treating MHD/SUD, but little is known about the target groups behavior and attitudes towards VRT and how an e-health solution could be beneficial to avoid marginalization. The greatest challenge in our study is the possible lack of interest among the target group and their health care workers to use VRT as a tool to improve social inclusion. We have received support for the study from our two collaboration partners RIO - an user organisation and the municipality of Hamar, that using VRT may be a possible "life turning tool" for persons with MHD/SUD. Further, VRTs are advancing rapidly and we might end up using outdated VRT until we have the results. To mitigate this we put an emphasis on the development of software and less on hardware and believe that the VRT we build will be generic and useful for any type of hardware. The anticipated results will have far reaching implications for the quality of life of persons with MHD/SUD including other marginalized groups. Providing a VRT may have positive effects on the delivery of care to under served groups, and might further have economic implications with more resources are available to expand services to those in greatest need.