COmprehensive evaluation of CREATING PUBLIC open spaces for enhancing HEALTH in local communities (CO-CREATING PUBLIC HEALTH)

Forskningsprosjektet bidrar med kunnskap om betydningen av kommunale folkehelsetiltak ved å studere etablering og bruk av møteplasser for aktivitet i nærmiljøet. Prosjektet følger utviklingen av møteplasser fra idé til ferdigstillelse i seks kommuner på Østlandet. Prosjekteier er Institutt for folkehelsevitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Tverga, Asplan Viak, Folkehelseinstituttet og Syddansk Universitet. Prosjektet har tre fokusområder. Det ene er å undersøke prosessene som foregår i kommunene i forbindelse med etablering av de aktive møteplassene, herunder planlegging, medvirkning og samskaping. Vi har gjennomført gruppeintervju med totalt 56 informanter som representerer ulike aktører involvert i de kommunale samskapingsprosessene. Vi fant at de involverte aktørene opplever tre sentrale avveiinger som representerer både fordeler og ulemper ved prosessene: iterasjon versus løsning; innovasjon versus konvensjon; og fleksibilitet versus planlegging. Å være bevisst at disse avveiningene er til stede i samskapingsprosesser er viktig både for resultatet og utfallet av prosjektet. Videre har vi analysert data fra gruppeintervjuer med de kommunale prosjektgruppene for å undersøke deres erfaringer med brukermedvirkning. Prosjektgruppene erfarer at innbyggerne hadde vært den største kilden til inspirasjon og den viktigste kunnskapskilden. Ved å skape gode rammer og tilrettelegge for medvirkning opplevde prosjektgruppene det som givende og resultatfremmende å involvere innbyggerne. I forbindelse med prosessene har vi også undersøkt og sammenlignet hva ungdommer og planleggere mener er viktige faktorer for å ta i bruk aktive møteplasser. Resultatene viste at tilgjengelighet, inkludering og sosiale forhold var viktig for begge aktørene. Imidlertid gjenspeilte ikke alltid planleggernes vurdering av de ulike faktorene hva ungdommene selv mente var viktigst for dem. Gitt at møteplassene som etableres skal bli brukt, må kommunene ha fokus på nytten av ungdommers deltakelse i brukermedvirkning og sikre at de bidrar i utviklingen, fra idé til ferdigstillelse. I dette fokusområdet i prosjektet utvikles det også et behovskartleggingsverktøy for kommuner og andre aktører som skal utvikle nye møteplasser for aktivitet. Verktøyet bygger på systematisert forsknings- og erfaringskunnskap om faktorer som fremmer bruk av møteplasser blant ulike målgrupper. Verktøyet vil kunne være en ressurs forkommunale planleggere slik at møteplasser planlegges i henhold til målgruppenes behov. Det andre fokusområdet omhandler bruk av møteplassene etter ferdigstillelse. Det skal kartlegges hvem som bruker møteplassene og hvordan de brukes. Videre vil vi studere betydningen av møteplassenes utforming og design, samt hvilke nærmiljøfaktorer rundt møteplassene som har betydning for innbyggernes bruk. Vi tester ut et nytt monitoreringssystem på to av de nyetablerte møteplassene for å studere langtidsbruk. Monitoreringen gjøres med kamera som har en innebygd AI-løsning som kvantifiserer bevegelige objekter direkte fra en videostrøm. Dataene analyseres for månedlige, daglige og timebaserte passeringer, samt hvilke fasiliteter som er mer og mindre brukt. Monitoreringen skal pågå til prosjektslutt, og så langt har vi analysert data over en 98-dagers periode på en av møteplassene. Selv om en lengre observasjonsperiode er nødvendig for å forstå bruks- og bevegelsesmønstre, viser resultatene at stedet besøkes før og under lunsjtid i helgene, og at sesongvariasjoner påvirker hvordan stedet blir brukt. På sikt kan dette være et nyttig verktøy for å forstå aktivitetsmønstre på møteplasser og dermed informere fremtidig kommunal planlegging og prioriteringer. Det tredje fokusområdet har til formål å frembringe kunnskap om betydningen av å etablere slike møteplasser for innbyggerne i nærmiljøet og folkehelse. Innvirkningen møteplassen har barn og unges fysiske aktivitet, sosial kontakt og trivsel vil bli kartlagt før og etter åpning av møteplassene. Det er samlet inn data fra barn og ungdom på 5. – 10. trinn på et utvalg skoler i alle de seks kommunene før møteplassene ble åpnet, og totalt 1153 elever deltok. Analyser av data fra en av kommunene viste at jenter som opplevde nærmiljøet som veldig trygt hadde større sannsynlighet for å være fysisk aktiv i nærmiljøet sammenlignet med jenter som opplevde nærmiljøet som mindre trygt eller utrygt. Videre ble det funnet at økende avstand mellom skole og hjem er relatert til mindre bruk av aktiv transport på skoleveien. I tillegg ble det observert en tendens til at høyere gåvennlighet hang sammen med mer bruk av aktiv transport til fritidsaktiviteter. Analyser av data fra fem av kommunene viste at bedre tilgang til nabolagsfasiliteter var forbundet med høyere sannsynlighet for å være fysisk aktiv fem ganger eller mer i uken. Det å ha skoler i nærmiljøet ga 70% større sannsynlighet for at ungdommene var fysisk aktiv fem ganger eller mer i uken.

The overall aim of this project is to obtain new knowledge and competence on the processes and implications of health-promoting neighborhood public open spaces (POS) for physical and social activities for inhabitants across generations and backgrounds. The research project will follow the development of POS, from ideas until one to two years after opening, in 6-8 Norwegian municipalities. The proposed research project will address the need for more research-based knowledge of the impact of municipal public health measures. The project will contribute to fill research gaps and impact political prioritized means by examining the planning, needs assessment, co-creation, implementation, and maintenance processes of POS in local communities (WP1). Further, the project will investigate neighborhood context, design elements and content qualities of the POS (WP2), assess by whom and how the POS are used, and whether neighborhood contextual and individual factors are associated with use (WP2/WP3). Also, the impact of creating POS on the inhabitants’ neighborhood satisfaction, cohesion, safety, physical activity, social interactions and support, life-satisfaction, and well-being/quality of life will be assessed (WP3). Lastly, evidence-based tools for further use by to local authorities on mapping inhabitants needs, for monitoring long-term use, and for assessing impact in the local community will be developed and tested. Five partners join forces in this collaborative project. The partners include a group of researchers with different disciplinary backgrounds from the Norwegian University of Life Sciences (the project leader), Norwegian Institute of Public Health and University of Southern Denmark, and stakeholders representing the public and the private sector from Tverga and Asplan Viak. The project will also actively involve local stakeholders from different sectors in the municipalities that are planning and implementing the new POS.