Det finnes i dag ikke et verktøy eller rammeverk for å klassifisere og vurdere velferdsstatus og nivået på belastninger oppdrettslaks utsettes for. Ulike personer kan derfor ha forskjellige vurderinger av hvilken grad av belastning ulike nivåer av stress, skader og sykdom utgjør for fisken. Videre, gjør mangelen på en felles målestokk for belastningsgrad det vanskelig å sammenligne effektene av ulike teknologier og operasjoner på fiskens velferd. WELFARE SEVERITY prosjektet ledet av Havforskningsinstituttet, med Veterinærinstituttet, Nofima, Wageningen UR, Norecopa og ledende lakseoppdretts- og brønnbåtselskaper som partnere, har som hovedmål å utvikle et felles rammeverk for å klassifisere belastningsgrad og velferd hos oppdrettslaks.
Vi har utført forsøk for å dokumentere oppdrettslaks og regnbueørret sin stressrespons i forhold til ulike avlusingsmetoder (forskjellige kjemiske bad, ferskvann og termisk). Det var bare termisk behandling som ga en adferdsrespons tydelig ulik til kontroll. Laksen sprellet i det varme vannet, mens de fleste regnbueørretene mistet likevekten og la seg på siden innen 10-20 sekunder. Regnbueørreten viste også hjertearytmi under og straks etter eksponering til varmt vann. Dette kan være årsaken til tapet av likevekt. Histologi av hjertene er under analyse.
Noen av dagens avlusingsmetoder innebærer stor risiko for skjelltap. Prosjektet har gjennomført to forsøk hvor skjellene har blitt skrapt vekk fra huden på laks for å simulere skjelltap. I det første forsøket ble skjellene skrapt vekk på smolt ved overgangen fra ferskvann til brakk- eller sjøvann. I det andre forsøket ble skjellene skrapt vekk på post-smolt som deretter ble eksponert for fallende, stigende eller konstant temperatur. I begge forsøkene ble osmoregulering undersøkt ved ulike tidspunkt opptil seks uker etter skjelltap, i tillegg til dødelighet og vekst. Dataene som er analysert så langt viser ikke noen effekter av skjelltap, men histologiprøvene fra temperaturforsøket er ikke ferdig analysert.
Vi holder på med litteraturstudier for å undersøke (1) hvordan ulike skader og (2) hvordan ulike sykdomstegn påvirker fiskens velferd. For å gjøre dette systematisk bruker vi semantisk modellering. I vitenskapelig litteratur om fiskesykdommer som f.eks. PD, er de patologiske vevsforandringene samt kliniske tegn beskrevet, men hva disse betyr for dyrevelferden inkludert smertepåvirkning er underkommunisert, og sammenligning med andre dyreklasser gir derfor nye perspektiv. Vi er også i siste fase av å innhente erfaringsdata om avlusing fra næringen om hvilke velferdskonsekvenser avlusing kan ha for fisken. Utover erfaringsdata fra næringen er vi også ute i felt for å dokumentere fiskeatferd, stress og skader før, under og etter avlusingsoperasjoner. Dette setter vi sammen i en database av scenarioer som beskriver velferdskonsekvenser av avlusningsoperasjoner. Disse skal bli presentert for et Delphi-panel med representanter fra relevante grupper (e.g. velferdsforskere, oppdrettsorganisasjoner, fiskehelsetjeneste, inspektører fra Mattilsynet, dyrevernsorganisasjoner).
Som en del av prosjektet har vi gjennomgått publisert dokumentasjon etter utprøving av nye oppdrettskonsepter relatert til ordningen med utviklingskonsesjoner. Ikke overraskende fant vi noe variasjon i kvaliteten på den publiserte dokumentasjonen angående dyrevelferd. I tillegg ser vi at det er tidkrevende å gjennomgå denne type dokumentasjon da de ikke har noen standardisert form. Dette reduserer delingsverdien og dermed også den reelle kunnskapsgevinsten av utviklingsprosjektene.
There is no common severity assessment tool for classifying the welfare of farmed Atlantic salmon. Different people may therefore differ in how they judge the effects of stress, injuries, and disease upon fish welfare. Further, the lack of a common “yardstick” for severity assessments makes it difficult to compare the effects of differing technologies and operations upon fish welfare.
The WELFARE SEVERITY project is a concerted action involving IMR, NVI, NOFIMA, Wageningen UR, Norecopa, and major salmon farming and well boat companies and aquaculture organisations. Its primary goal is to address an urgent shortfall and develop common severity assessment frameworks for classifying the welfare of salmon in aquaculture. Firstly, we will conduct comparative studies of the severity of stress responses to various delousing treatment components and the effects of scale loss on fish welfare. We will then conduct literature reviews on how injuries and disease signs are likely to affect the fish and weight how much each indicator impacts upon fish welfare according to the principles of semantic modelling. By utilising industry data and farm visits, we will then create an applied database of scenarios describing welfare consequences of delousing operations and disease outbreaks. A set of scenarios will then be presented to a large panel of stakeholders (scientists, farmers, veterinarians, food safety inspectors, NGOs) who will be asked to assess the severity of the scenarios, classifying them from very low to severe. By using the Delphi method, the panel will work towards consensus of what scenarios belong to each severity classification. The end-product will be severity assessment frameworks that include a set of scenarios that can be used as a yardstick for the severity classification of new industry scenarios. Finally, we will explore how the frameworks can be used as a governmental tool to promote fish health and welfare in the industry.