TRANSPORTFORSK-TRANSPORTFORSK

For å nå klimamålene må folk kjøre mindre bil. Det finnes noen byer som har lykkes med å redusere bilbruk, der flere reiser med sykkel, til fots eller benytter seg av kollektivtransport. Felles for disse byene er at de har gjort det hyggeligere å sykle, gå eller ta bussen, samtidig som de har gjort det litt vanskeligere å kjøre bil. Dette kan være gjennom å innføre bompenger, ta bort veiareal fra bilene — og gi det til syklister og fotgjengere, eller gjøre det vanskeligere å parkere. Slike «omstridte transporttiltak» er sentrale i prosjektet, fordi hvis vi vil nå klimamålene, redusere forurensning, øke trafikksikkerheten og gjøre byene våre bedre å bo i, må flere slike tiltak gjennomføres i flere byer. Men disse tiltakene er ofte upopulære, noe som gjør at politikere ofte vegrer seg for å innføre dem. I prosjektet er det sett nærmere på eksempler der slike tiltak er er- eller ikke har blitt innført eller er planlagt. Dette inkluderer eksempler fra Oslo, Fredrikstad, Sandnes, Helsingborg i Sverige, og København i Danmark. I studien har det også blitt gjennomført undersøkelser blant politikere og analysert mediedekningen for å finne ut hva – og hvem – som egentlig påvirker politikernes syn på disse tiltakene. Målet med prosjektet er å forstå hvordan ulike former for offentlig deltagelse og protester påvirker politikernes vilje til å godkjenne «omstridte» tiltak. Det har også blitt undersøkt hvordan man kan forbedre offentlig deltagelse og inkludere folk som kanskje ikke er med i debatten i dag. I september 2024 er det basert på funnene i prosjektet laget en håndbok for planleggere og politikere om hvordan man bedre kan involvere offentligheten i beslutninger om blant annet parkeringsavgifter, veibruksavgifter eller fjerning av parkeringsplasser. Målet er å øke sjansen for at flere slike tiltak blir gjennomført i flere byer i fremtiden. Prosjektet er et samarbeid mellom partnere i Norge, Sverige og Spania, og har også medført arbeid i Danmark. Prosjektperioden er fra 2021 til 2024. Foreløpige funn I studien er det identifisert tre nøkkelaspekter ved offentlig samhandling med kommuner når det gjelder gjennomføring av omstridte transporttiltak, som gir et nyttig innblikk i hvordan dette komplekse arbeidet kan håndteres. De tre dimensjonene inkluderer hvordan protester oppstår, kommunenes innsats for å involvere offentligheten i planleggingsprosesser og sammenhengen mellom ulike politiske områder i kommunen. Vi har sett at en kombinasjon av politisk inkonsekvens og visse former for protest kan ha stor innvirkning på resultatet av planlagte prosjekter. Analysene våre viser at lav grad av offentlig deltagelse ofte henger sammen med bruk av mer disruptive former for protest. For å redusere risikoen for protester, må prosjektene ha solid forankring på politisk, administrativt og lokalt nivå. Kommunene må erkjenne at det kan være vanskelig å få støtte fra innbyggerne der tiltakene skal gjennomføres, ettersom offentlige medvirkningsprosesser ikke alltid blir oppfattet eller husket av den intenderte målgruppen. I motsetning til tidligere funn i enkelte proteststudier, viser vår forskning at det ikke nødvendigvis er de ressurssterke og de med gode politiske forbindelser som vinner frem. Vi mener at fokusert og organisert motstand kan ha stor innflytelse. Studien peker også på at politisk inkonsekvens er en betydelig utfordring for kommuner som skal gjennomføre omstridte transporttiltak. Det er derfor viktig å sikre at prosjektet framstår helhetlig for offentligheten og at eventuelle opplevde motsigelser blir aktivt håndtert.

The project is about politicians’ views and citizens reactions’ to contentious urban transport measures (parking management, roadspace transformation, car-free zones, congestion charging schemes). These are measures that are necessary to reduce reliance on the private car, increase the use of more sustainable modes of transport, and thus meet both the national zero-growth goal for person transport and climate goals. However, while effective, these measures typically also cause disagreement between technicians, politicians and some members of the public, which in Norway has particularly been visible by movement protesting against congestion charging and road tolls in general prior to local elections in 2019. TRANSPOL will explore how political views are shaped by the interaction with the public (including protest movements); and whether different forms of public participation might make it easier to gain political support for these types of measures. Ultimately, it aims to provide advice to municipal planners and politicians on how to engage with contentious policy measures and public protest, and to design and manage public participation, in order to reduce the political barriers to these contentious transport measures. The main methods are (i) in-depth studies of cases where contentious measures have been implemented; (ii) case studies of participatory practices, protests and experiments, (iii) broader survey of political attitudes as well as (iv) extensive user involvement during the research process. It is a bold and novel piece of transport research in that it seeks to directly address the motivations of politicians as decision makers; and because it encourages organisations to take new risks and innovative steps in the way in which they involve and engage with the public in decision making.