Tilbake til søkeresultatene

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Model fidelity, intersectoral collaboration and implementation of IPS for people with SUD in a real life setting.

Alternativ tittel: Organisatorisk fokus på Individuell jobbstøtte (IPS) i tverrfaglig spesialisert behandling for ruslidelser (TSB).

Tildelt: kr 1,9 mill.

Prosjektnummer:

327205

Prosjektperiode:

2021 - 2025

Midlene er mottatt fra:

Dette forskningsprosjektet skal undersøke faktorer som påvirker kvaliteten på den arbeidsrettede tjenesten Individuell jobbstøtte (IPS) i tverrfaglig spesialisert behandling for ruslidelser (TSB). IPS er en evidensbasert metode, internasjonalt anerkjent som den mest effektive for å inkludere personer med helseutfordringer i ordinært lønnet arbeid. Det å implementere en evidensbasert metode i en etablert klinisk praksis krever planlagt, systematisk innsats over tid. For å måle grad av implementering brukes en kvalitetsskala, nødvendig for å lykkes med å nå og holde god kvalitet på metoden i praksis. Det finnes få studier om IPS på rusfeltet. De som finnes viser at IPS er en virksom metode også for denne gruppen. Det finnes få eller ingen studier med fokus på implementering av IPS på rusfeltet. Nettopp det skal denne studien se på, IPS-tjenesten Jobb Først etablert i avdeling for rusmedisin ved Haukeland universitetssykehus i 2012. Forskningsspørsmålet i studien er: Hva skal til for å etablere og opprettholde en robust IPS-tjeneste med høy kvalitet på rusfeltet. For å belyse dette spørsmålet skal vi utforske organisatoriske faktorer i implementering av tjenesten og i det tverrsektorielle samarbeidet mellom NAV og TSB. På overordnet nivå vil vi se på integreringen og lederforankringen i TSB og NAV. Dernest på integrering i behandlingsteam, organisering av jobbspesialistteam og samhandling jobbspesialist og veileder i NAV. Studien skal også utforske selve kvalitetsverktøyet for IPS-tjenester på rusfeltet. Eksisterende kvalitetsskala (IPS-25) er utarbeidet for IPS for personer med alvorlig psykisk lidelse. Anvendelsen av skalaen for IPS for rusfeltet er ikke undersøkt. Denne studien inngår i det større forskningsprosjektet Work life: a longitudinal study of Individual Placement and Support for people with substance use disorder.

Dette doktorgradsprosjektet er en del av forskningsprosjektet "Work life: a longitudinal study on individual placement and support for people with substance use disorder" er å styrke det vitenskapelige grunnlaget for IPS-modellen for personer med ruslidelse. Forskningsprosjektet Work Life studerer modellen på et individuelt nivå, følge deltakere som har en kjent ruslidelse og som deltar i IPS, og på et organisatorisk nivå, hvordan modellen er implementert og vedlikeholdt i tjenestene som tilbyr IPS. Hovedformålet med dette doktorgradsprosjektet er å undersøke hvordan IPS-tjenesten er implementert og vedlikeholdt for personer med ruslidelse i en "real life", klinisk setting. Prosjektet vil studere utfordringer knyttet til implementering slik de er formulert av leverandører av IPS-tjenesten, slik de kommer frem i IPS-evalueringer og hvordan disse utfordringene formuleres i kvalitetsforbedringsplaner for tjenesten. IPS er en evidensbasert er evidensbasert arbeidsrettet rehabiliteringsmodell, som bidrar til at personer med nedsatt funksjonsevne grunnet helseplager kommer i ordinært, lønnet arbeid (Bond, et al., 2001). IPS er basert på et integrert samarbeid mellom velferdstjenestene (NAV) og helsevesenet. Det er godt dokumentert i en rekke internasjonale og nasjonale randomiserte, kontrollerte studier at modellen har vesentlig bedre effekt enn andre arbeidsrettede rehabiliteringsmodeller (e.g. Reme, et al., 2016) i forhold til personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser. Vi vet derimot lite om hvilke faktorer ved IPS-modellen i seg selv og hvilke individuelle faktorer hos personer med ruslidelse som mottar IPS som fremmer muligheten for vellykket overgang til arbeid.

Budsjettformål:

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Finansieringskilder