Tilbake til søkeresultatene

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Organisatoriske betingelser for verdiskaping når arbeidssøkere med komplekse problem møter NAV

Alternativ tittel: Organizational conditions for value creation in meetings between jobseekers and NAV

Tildelt: kr 2,0 mill.

Flere i arbeid og bedre brukermøter var to av målene for NAV-reformen. Mange arbeidssøkere registreres hos NAV med nedsatt arbeidsevne. De har sammensatte problemer med ulike utfordringer vevet inn i hverandre. Møtene mellom arbeidssøker og NAV-veileder er den viktigste arenaen for å finne en vei til arbeid. Det er her utfordringer og potensial kartlegges, veien fremover skapes, tiltakene besluttes og følges opp. Det er arbeidssøkeren og NAV som sammen skaper utviklingen som kan føre til jobb. Den største jobben gjør brukeren selv. Derfor er det avgjørende at NAV gir tjenester som arbeidssøker kan nyttiggjøre seg. Prosjektets første del blir å systematisere eksisterende kunnskap om arbeidssøkernes behov og forventninger til møtet med NAV. NAV er en ny/gammel byråkratisk, måldrevet tjenesteorganisasjon som både skal sikre likebehandling og individuelt tilpassede tjenester. NAV gjør noen av tjenestene selv, noe kjøpes og noen tjenester er avhengig av andre - som helsetjenesten eller utdanningsinstitusjoner. I en slik organisasjon er det mange hensyn å ta. Det er ikke sikkert at tjenestene alltid utformes ut fra hva som gir gode veiledningsmøter. Gjennom intervjuer av NAV-medarbeidere og analyse av sentrale dokumenter vil prosjektet kartlegge hvilke hensyn som veier tyngst, hvordan de håndteres og fremfor alt; hvordan brukernes behov og forventninger preger utformingen av NAVs veiledningsmøter. Prosjektet vil gi bedre forståelse av offentlige tjenesteorganisasjoner og tjenestene de gir, hvordan brukere og offentlig kan samskape tjenester og peke på mulighetene NAV har for å bedre veiledningsmøtet. Da vil flere arbeidssøkere oppleve møtet med NAV som nyttig og konstruktivt, og få bedre bistand til å komme i jobb.

NAV kan karakteriseres som en ny/gammel byråkratisk og måldrevet tjenesteorganisasjon, som skal bistå arbeidssøkere med komplekse utfordringer til å øke mestringsevnen slik at de kommer i jobb. I en slik organisasjon er det mange hensyn å ta og det er ikke gitt at behovene i brukermøtet alltid vinner frem i utforming av tjenestene. Prosjektet analyserer NAVs bistand til arbeidssøkere med komplekse utfordringer, som en tjeneste utfra teorien om Public service logic (PSL). Det legges til grunn at verdien av NAVs brukeroppfølging skapes i møtet med brukeren, at brukeren er den viktigste produsenten av verdi og at verdien av brukermøtet hovedsakelig er økt mestringsevne (vidt tolket) hos bruker til å komme i jobb. Prosjektet utforsker om de organisatoriske rammebetingelsene og arbeidsprosessene i NAV er utformet for å legge best mulig til rette for denne verdiskapingen. Gjennom en kunnskapsoppsummering av foreliggende forskning vil prosjektet systematisere brukernes forventninger og behov i møte med NAV-veilederen. Det gir grunnlag for tydeliggjøring av brukerens forutsetninger for å skape verdi i sitt møte med veileder. NAV-veiledere har et handlingsrom i utforming av møtet med brukeren. Handlingsrommet defineres bl.a. av organisatoriske betingelser som styring, organisering, brukerens andre kontaktpunkter med NAV og kompetansetiltak. Prosjektet vil kartlegge disse rammene gjennom intervjuer med ledere på ulike nivå og dokumentanalyse. Denne analysen skal besvare to spørsmål. 1) I hvilken grad utformes brukermøtet for å gi best mulig forutsettinger for brukerens egen verdiskaping og økte mestring. 2) Er de organisatoriske rammene rundt brukermøtet konsistente, eller er det flere ulike, kanskje inkonsistente forventinger til og reguleringer av brukermøtet internt i NAV. Med ståsted i brukerens behov, og relevante teorier om offentlige tjenesteorganisasjoner, vil prosjektet analysere muligheter NAV har for å bedre brukermøtet.

Budsjettformål:

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Finansieringskilder