Tilbake til søkeresultatene

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Understanding sensitivity to scope in contingent valuation from a psychological perspective: An application to coastal zone management

Alternativ tittel: Omfangssensitivitet i betinget verdsetting fra et psykologisk perspektiv, med anvendelse på hav- og kystsoneforvaltning

Tildelt: kr 1,8 mill.

Prosjektleder:

Prosjektnummer:

327210

Prosjektperiode:

2022 - 2025

Midlene er mottatt fra:

De siste tiårene har marin forsøpling blitt et globalt problem, som følgelig også berører Norge. Plast utgjør det meste av avfallet, og det er anslått at mellom åtte og tolv millioner tonn plast havner i havet hvert år på verdensbasis. Selv om de negative konsekvensene av søppel på marint liv nå er hevet over tvil er vår forståelse av effektene på hele økosystemer, og videre på samfunnet og økonomien, mangelfull. Dette gjelder spesielt i europeisk sammenheng. Et av målene i doktorgradsprosjektet er derfor å beregne den norske befolkningens verdi av opprydning i marin forsøpling. Dette gjøres med en metode ved navn "betinget verdsetting", og vil gi en nytteverdi i kroner som kan veies mot kostnadene ved ulike opprydningstiltak i myndighetenes kost-nytte vurderinger. En sentral anvendelse av metoden er beregninger av den økonomiske verdien av skader på dyreliv og miljø som følge av menneskelig aktivitet, hvor oljeutslipp etter Exxon Valdez-ulykken i Alaska (1989) og Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogolfen (2010) er fremtredende eksempler. Slike skadeverdier har dannet grunnlaget for erstatningskrav mot oljeselskapene på mange titalls milliarder kroner i etterkant av ulykkene, og debatten om metoden lever stadig. Skadeverdiene beregnes etter en spørreundersøkelse, hvor folk blir bedt om å oppgi sin betalingsvillighet for å unngå at gitte kvanta av ulike miljøgoder (eksempelvis sjøfugl) mister livet eller skades som følge av oljeutslipp eller annen menneskelig aktivitet. Et sentralt spørsmål i debatten har vært om betalingsvilligheten som fremkommer ved bruk av denne metoden er et uttrykk for personlig nytteverdi av miljøgodene eller om det kun uttrykker veldedighet, eller til og med "kjøp av egen moralsk tilfredsstillelse". Dette doktorgradsprosjektet vil anvende teorier fra psykologien om hvordan mennesker setter verdi på ting for å finne forklaringer på hvordan mennesker oppgir sin betalingsvillighet i komplekse spørreundersøkelser innen betinget verdsetting.

Kystverket ønsker å være en kunnskapsbygger innenfor sitt ansvarsområde, ledet av virksomhetens visjon om å gjøre den norske kysten og våre havområder til verdens sikreste og reneste. De siste tiårene har marin forsøpling blitt et globalt problem, som følgelig også berører Norge. Plast utgjør det meste av avfallet, og det er anslått at mellom åtte og tolv millioner tonn plast havner i havet hvert år på verdensbasis. Denne utviklingen har medført en eksponentiell vekst i forskningen på dette området de siste tiårene. Selv om de negative konsekvensene av søppel på marint liv nå er hevet over tvil er vår forståelse av effektene på hele økosystemer, og videre på samfunnet og økonomien, mangelfull. Dette gjelder spesielt i europeisk sammenheng. Forskning på dette området vil styrke kystsoneforvaltningen i Norge. Videre pågår en akademisk diskusjon hva gjelder eksisterende verdsettingsmetoders egnethet til å informere beslutninger om offentlig ressursbruk. Dette gjelder spesielt for "betinget verdsetting", hvor spørreundersøkelser benyttes for å innhente befolkningens betalingsvillighet for ulike tiltak med miljøgevinster. Det finnes en rekke studier som både støtter og avviser kritikken, men svært få av disse tar hensyn til den psykologiske prosessen hos respondenten i møte med slike, normalt komplekse, spørreundersøkelser. Forskning på dette området vil effektivisere arbeidet i forberedelsesfasen for verdsettingsstudier. Den mest sentrale FoU-utfordringen er knyttet til kompleksiteten i spørreundersøkelsen som benyttes til datafangst. Utfordringen er felles for alle verdsettingsstudier basert på oppgitte preferanser (stated preferences), hvor man møter avveiningen mellom informasjonsverdi og datakvalitet. Høy informasjonsverdi krever en kompleks undersøkelse, som kan gi lavere svarprosent og datakvalitet, gjennom respondenters bruk av strategier for å fullføre raskt (satisficing). Denne balansen må oppnås gjennom omfattende kvalitativ testing før datainnsamlingen.

Budsjettformål:

OFFPHD-Offentlig sektor-ph.d.

Finansieringskilder