Tilbake til søkeresultatene

INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune

Koordinerte pasientforløp i primærhelsetjenesten: betydning for helserelatert livskvalitet, pårørendebelastning og økonomiske kostnader

Alternativ tittel: Integrated Clinical Pathways in primary care: health-related quality of life, care givers burden and utilization of healthcare services

Tildelt: kr 1,8 mill.

Helhetlige og koordinerte helsetjenester kan bidra til bedre ressursutnyttelse og kvalitet i tilbudet til personer med brått funksjonsfall. Det er et særlig behov for bedre kunnskap om effekt av tiltak og tjenestetilbud i kommunal helsetjeneste, og om hvordan hjelpebehov og livskvalitet påvirkes over lang tid. Dette prosjektet studerer hvordan sammenheng og koordinering av tjenestetilbudet påvirker helserelatert livskvalitet, pårørendebelastning og forbruk av helsetjenester de første 21 månedene etter et hjerneslag. I første del av prosjektet vil vi se på sammenhengen mellom helserelatert livskvalitet tre måneder etter hjerneslaget og i hvilken grad oppfølgingen er gitt i tråd med anbefalte pasientforløp og pakkeforløp for hjerneslag. I andre del studerer vi effekten av å innføre en kommunal koordinator som følger personer med hjerneslag i 18 måneder, fra 3 til 21 måneder etter hjerneslaget. Helserelatert livskvalitet, forbruk av helsetjenester og pårørendes belastning hos gruppen som får tilbud om en koordinator sammenlignes med en gruppe som får ordinær oppfølging. Prosjektet er basert på en kombinasjon av registerdata og data fra en pågående studie der personer med slag følges over 21 måneder.

Formål med dette prosjektet er å studere hvordan koordinering av tjenestetilbudet etter akutt funksjonssvikt henger sammen med helserelatert livskvalitet, pårørende belastning og tjenesteforbruk, og om en styrket koordinering over tid gir bedre livskvalitet og er kostnadseffektivt. Prosjektet baserer seg på en sammenstilling av registerdata og data fra en pågående randomisert kontrollert multisenterstudie på langtidsoppfølging av personer som har hatt hjerneslag (LAST-long prosjektet). Første del av prosjektet ser på sammenhengen mellom helserelatert livskvalitet tre måneder etter hjerneslaget og i hvilken grad oppfølging er gitt i tråd med anbefalte pasientforløp. Personer bosatt i Trondheim kommune som var innlagt ved St. Olavs hospital med akutt hjerneslag i tidsperioden 2019-2020 inkluderes i denne delen. I andre del av prosjektet følges deltagere fra LAST-long prosjektet over en periode på 21 måneder etter akuttinnleggelse. Her vil vi se på sammenhengen mellom helserelatert livskvalitet, pårørendebelastning og tjenesteforbruk og evaluere effekten på livskvalitet og økonomiske kostnader ved å innføre en koordinator som følger deltager og koordinerer tjenestetilbudet gjennom hele perioden. Første del av prosjektet bruker data fra Norsk hjerneslagregister og Trondheim kommunes pasientjournalsystem, andre del vil være sekundæranalyser av data fra LAST-long prosjektet. Helsetjenesteforbruk hentes fra Norsk pasientregister, Kommunalt pasientregister og data fra kommunenes pasientjournalsystem (EPJ).

Aktivitet:

INNOFFARENA-Innovasjonsarena for stat og kommune