Årene 1880–1925 var preget av en masseutvandring fra Norge til USA. Samtidig skjedde en stor kvinnepolitisk mobilisering og en rivende utvikling av kvinners rettigheter i begge land. Kvinnesakskvinner på begge sider av Atlanteren knyttet kontakter og var gjensidig påvirket av hverandre. Disse kontekstene har generelt blitt ignorert både i norsk-amerikansk historieskrivning, i migrasjonshistorien generelt, og i norsk kvinnehistorie. Det er skrevet mye om den historiske kampen for kvinnefrigjøring og kvinnestemmerett både i Norge og i USA, men betydningen av de transnasjonale forbindelsene for kvinnepolitisk organisering mangler likevel i forskningen i begge land.
Det nye ved prosjektet er å vise hvordan kulturmøter og transnasjonalismen i de kvinnepolitiske nettverkene fungerte som agenter for endring og hvordan dette overskrider nasjonalstatene og den metodologiske nasjonalismen som har ligget til grunn for mye av forskingen på kvinnepolitisk organisering. Det vil skrives tre artikler. Den første artikkelen omfatter kunstmaler, forfatter og kvinnesakskvinne Aasta Hansteens opphold i USA fra 1880 til 1889 med blikk for de interaksjoner og ringvirkninger dette fikk for den videre transnasjonale kontakten mellom norske, norsk-amerikanske og amerikanske kvinner. Den andre artikkelen undersøker hvordan norsk-amerikanske kvinner engasjerte seg i kvinnestemmerettsbevegelsen både i en skandinavisk-amerikansk, en angloamerikansk og en norsk kontekst. Den siste artikkelen utforsker hvordan kvinnebevegelsen i Norge betraktet den kvinnepolitiske utviklingen i USA og hvordan den interagerte med ulike aktører på den andre siden av Atlanteren. Et interseksjonelt perspektiv og teori om contact zones, kulturmøter og kulturmeglere, danner den analytiske og teoretiske rammen om prosjektet.
Hovedmålet med prosjektet er å gi ny innsikt i Amerikas betydning for norsk feministisk organisering og kvinnepolitikk, ved å utforske de kvinnepolitiske forbindelsene mellom Norge og USA, både forut for og etter innføringen av allmenn stemmerett for kvinner i hhv. 1913 og 1920. Her studerer kandidaten utviklingen av forbindelser over landegrensene mellom enkeltkvinner og kvinnenettverk i Norge og USA. Videre ser hun på hvordan disse påvirket hverandre i den nevnte perioden og i hvilken grad disse utvekslingene av ideer og mennesker har bidratt i utviklingen av demokrati og menneskerettigheter. Den historiske konteksten for forskningsprosjektet er masseutvandring fra Norge til USA i årene mellom 1880 og 1925. Den omfattet en kvinnepolitisk mobilisering og en rivende utvikling av kvinners rettigheter i begge land der kvinnesakskvinner knyttet kontakter på begge sider av Atlanteren og var påvirket og inspirert av hverandre.
Doktorgradskandidaten har planlagt å skrive en artikkelbasert avhandling basert på tre artikler der hovedproblemstillingen er «Hvordan ble USA – og amerikanske kvinner og kvinnepolitisk organisering spesielt – sett gjennom norsk-amerikanske kvinners øyne, og hvordan ble deres syn formidlet og utvekslet i kontakt med kvinner i Norge og med amerikanske kvinner?» Felles for artiklene er at kandidaten undersøker nettverket mellom norske, norsk-amerikanske og amerikanske kvinnesakskvinner i tiårene rundt forrige århundreskifte i forhold til en transnasjonal utveksling av ideer og kunnskap.
