Inequalities in informal caregiving over the adult life course in Europe: social participation, health and the influence of Covid-19

EUROCARE er et europeisk forskningsprosjekt som studerer årsaksfaktorer, konsekvenser og ulikhet omkring uformell omsorg fra et livsløpsperspektiv. Økt levetid i foreldregenerasjonen betyr flere kroniske sykdommer og et større omsorgsbehov hos eldre mennesker. Over det meste av Europa gis omsorg uformelt av familien. Både foreldregenerasjonen og den yngre generasjonen får barn senere i livet. Derfor gir flere i den yngre og middelaldrende generasjonen omsorg til foreldre og egne barn samtidig. Man vet fra enkeltstudier at kvinner gir mer omsorg enn menn, og at de med lav utdanning og lav inntekt gir mer omsorg enn de som har høy inntekt. Tradisjonelle verdier, religiøsitet og likestilling er også knyttet til det å gi omsorg. Det samme gjelder for personlighetstrekk som medmenneskelighet og samvittighet. Det å gi omsorg over lengre tid kan føre til redusert arbeidstid, lavere lønn, lavere formue og lavere pensjon. Det kan også føre til dårligere livskvalitet, utslitthet, depresjon og familiekonflikter. Hvilke konsekvenser som rammer mest er avhengig av livsfasen, samt av andre risiko- og beskyttelsesfaktorer. Disse problemstillinger har hittil bare blitt undersøkt i få og små studier som ikke fulgte mennesker over tid. Vi vil bruke flere norske og europeiske langtidsstudier til å belyse dette økende samfunnsproblemet. Spesielt vil vi forske på hvorvidt sosiale ulikheter, kjønn og personlighet påvirker utdanning, arbeidsdeltakelse, inntekt og formue hos yngre, middelaldrende og eldre omsorgspersoner i Norge. Dessuten vil vi kartlegge hvorvidt sosial ulikhet og kjønn til omsorgspersoner påvirker livskvalitet, familiekonflikter og mental helse i ulike generasjoner. Grøtting mfl. har i en nylig publisert artikkel anvendt økonometriske analyser for å studere helsekonsekvenser av å gi uformell omsorg. Mens tidligere studier hovedsakelig har sett på korttidseffekter, ser forfatterne på både korttids- og mer langvarige effekter. De ser på effekten av en reform i finansiering av offentlige omsorgstjenester som førte til utvidede hjemmebaserte tjenester i kommuner som i utgangspunktet hadde relativt lav dekningsgrad. De fant at økt formell omsorg reduserte sykefraværet på kort sikt, primært på grunn av redusert fravær knyttet til muskel- og skjellet sykdommer og psykiske helseproblem. Reduksjonen var særlig utpreget blant ansatte med lav arbeidsfleksibilitet (skiftarbeidere). De fant ingen langvarige effekter på helse og bruk av helsetjenester. Resultatene understreker betydningen av fleksibel arbeidssituasjon for personer med omsorgsansvar. Hansen mfl. har studert eksklusjon fra sosiale relasjoner blant eldre personer i 14 land i Europa med longitudinelle data fra SHARE-undersøkelsen. Forfatterne undersøker fire aspekter ved objektiv og subjektiv sosial isolasjon og knytter disse til potensielle barrierer for og drivere av sosial deltakelse og integrasjon på individnivå (bl.a. omsorgsansvar) og makronivå (bla. nivå av offentlige helsetjenester). Artikkelen viser en nordvest-sørøst gradient med de laveste forekomstene av ensomhet og isolasjon i sterkere velferdsstater i Nordvest-Europa. De lavere forekomstene i nordøst er særlig utpreget blant kvinner, som reflekterer mindre levekårsutfordringer samt at generøse velferdsordninger gjør det lettere å stå i uformelle omsorgsroller og å kombinere det med familieliv og betalt arbeid. I tillegg arbeider prosjektet med to forskningsartikler som planlegges innsendt til tidsskrift i første kvartal 2023. Hynek mfl. studerer omsorgsansvar og dets sammenheng med helseutfall i et migrantperspektiv. Med store datasett fra Fylkeshelseundersøkelsene analyseres sammenheng mellom type og omfang på uformell omsorg og fysisk og psykisk helse blant personer med ulik migrantbakgrunn. Hansen mfl. studerer og sammenligner endring i psykososial livskvalitet (ensomhet, subjektiv livskvalitet, mentalt stress) blant omsorgsgivere og ikke-omsorgsgivere før og under ulike faser av covid-19 pandemien. Studier ser også på hvilke grupper av omsorgsgivere som rapporterte om mest psykososialt stress under nedstengningen, og i hvilken grad omsorgsgivere ble påvirket av nedstengte eller reduserte offentlige tjenester og avlastning. Prosjektet har hatt utstrakt formidling av resultater fra Eurocare og tilgrensende forskningsarbeid i media og ulike faglige presentasjoner. Vi har også hatt møter med ikke-akademiske partnere i det internasjonale konsortiumet (med Pårørendealliansen fra Norge), sist (digitalt) i februar 2022, og neste møte blir (hybrid) i Barcelona i februar 2023. Selv om prosjektet har hatt forsinkelser når det gjelder ansettelser og datatilgang, er det stor aktivitet i prosjektet og vi er nokså i rute vis-a-vis publiseringsplan.

EUROCARE is a European study about inequalities in caregiving from a life course perspective. Increased longevity has led to a higher need for care for older people. Across most of Europe, the most care is provided informally by families, friends, or neighbors. Smaller family sizes, divorce, and women’s paid work diminish the pool of informal carers. Delayed childbearing in parents means more young adults with old parents or grandparents requiring care and more carers providing care to parents and children simultaneously. Women are more likely to provide care, provide care for a long time, and care more intensively than men. Gender inequality in care providers is greater in countries that rely on a family-based model. Also, caring itself acts as an inequality, limiting financial and social resources. Caring leads to reduced working hours, salaries, and pension entitlements, and poorer mental and physical health. Research so far has been largely cross-sectional or addressed caring for groups with specific diseases. Besides, younger carers are often overlooked in policy and research. Younger caregiving occurs at a time when young adults aim at completing education, finding jobs, and forming long-term relationships. We will harness Europe’s longitudinal population data, as well as the methodological and substantive experience in a multidisciplinary team of European academic and non-academic partners to examine inequities in employment, social participation, and health between carers and non-carers at different life stages. Comparisons will be made across European countries, focusing on those providing care during young adulthood and mid-and later life. Finally, we include a specific research objective and work package focused on working closely with our non-academic partners to translate our results into policy recommendations.