Tilbake til søkeresultatene

BIONÆR-Bionæringsprogram

HESTEFORSK FeNomen: Fertility in national Norwegian horse breeds R-21-47-575

Alternativ tittel: FeNomen: Fertilitet hos nasjonale norske hesteraser.

Tildelt: kr 3,0 mill.

De nasjonale rasene dølahest, fjordhest og nordlandshest/lyngshest har alle utfordringer knyttet til synkende populasjonsstørrelse og fare for innavlsøkning. I årene 2010 til 2018 var gjennomsnittlig antall bedekte hopper i rasene 37% til 45% lavere sammenlignet med årene 2000 til 2009. Rasene har til felles at det benyttes hovedsakelig naturlig bedekning. Både fjordhesten og døl har en føllingsprosent som er lavere enn ønsket (ca. 60%), mens nordlandshest/lyngshest har en akseptabel føllingsprosent på ca. 70%. Prosjektet har som overordnet mål å skaffe kunnskap om hvordan man kan fremme økt fruktbarhet hos de norske hesterasene. I del 1 har undersøker vi effekten av ulike faktorer som kan påvirke føllingsprosenten. Preliminære analyser for fjordhest og dølahest viser at føllingsprosenten synker med hoppas alder, og den påvirkes også av hoppas reproduksjonsstatus etter forrige bedekning. Hopper som hadde levendefødt føll ved forrige bedekning har høyre sannsynlighet for å få levendefødt føll ved neste bedekning sammenlignet med hopper som ikke fikk føll etter bedekning og hopper som er til bedekning for første gang. I del 2 omhandler genetikk. I små, beslektede populasjoner er det nødvendig å undersøke om redusert fruktbarhet kan skyldes genetiske faktorer. Mutasjoner i gener som er viktige for fosterutvikling vil kunne vise seg som redusert fertilitet. Til analysene trenger vi prøver fra et stort antall individer, derfor vil disse undersøkelsene gjennomføres kun for fjordhest. DNA har blitt isolert fra 550 innsamlede hårprøver og 480 av dem har også blitt genotypet. Vi er i prosess med å samle inn og genotype ytterligere 480 hårprøver. Bioinformatisk analyseverktøy for genotype-data er ferdig utviklet. Del 3 vil vi undersøke en liten andel med hopper som ikke har tatt føll etter endt sesong. Hoppene i prosjektet får ultralydundersøkelse av livmor og eggstokker, samt at det blir tatt ut prøver for bakteriologi, celleprøve og vevsprøve av livmorslimhinnen. Vi har hittil hatt 25 hopper inne til undersøkelse, det er for tidlig å trekke noen konklusjoner fra denne delen av studien. Vi ønsker også å ta inn et par hingster til undersøkelse. Hos hingster kan lav konsentrasjon av bevegelige spermier og/eller høy andel av unormale spermier være negativt for fertiliteten. Del 3 er forbeholdt dølahesten. Del 4 går ut på å formidle resultater fra prosjektet ut til hesteeiere, oppdrettere og andre interesserte. Her er Norsk hestesenter, Norsk fjordhestsenter og Nasjonalt senter for nordlandshest/lyngshest, samt hesteavlslagene sentrale aktører. Innledningsvis presenterte vi prosjektet på høstmøte for nasjonale raser og avholdt ett webinar (2021). Vi har presentert foreløpige resultater på en internasjonal konferanse, og på høstmøtene (2022) til Norges Fjordhestlag og Landslaget for Dølahest. Det ble også presentert foreløpige resultater på Generalforsamlingen til Fjord Horse International på Nordfjordeid i mai 2023 og på felles høstmøte for nasjonale raser i november 2023. Vi har skrevet 7 populærvitenskapelige artikler i medlemsblader, 9 nettsaker og bidratt til to nyhetssaker i media.

Decreasing population sizes and risk of accumulation of inbreeding is a challenge for the national Norwegian horse breeds; the Dole, the Fjord and the Nordland/Lyngen. The average breed-specific reduction in covered mares is between 37% and 45%, when comparing the years 2000 to 2009 to the years 2010 to 2018. Foaling rates in the Nordland/Lyngen is satisfactory, whereas for the Dole and the Fjord rates are suboptimal. The aim of this project is to obtain science-based knowledge on how to improve reproductive health in these breeds with particular focus on epidemiological factors, management of inbreeding and identification of recessive mutations causing embryonic death. Reasons for reproductive failure will be addressed combing use of registry data, genomic analysis, and a pilot field study. Breeding recommendations that account for identified mutations may increase fertility and prevent these mutations from drifting to higher frequencies. By communicating results to horse owners, breeders and the breed organizations, the project will contribute to sustainable populations of national Norwegian horses.

Budsjettformål:

BIONÆR-Bionæringsprogram