Den sirkulære økonomiens dilemmaer – rettslige begrensninger på utnyttelse av avfall til produkter i lys av politiske mål for gjenvinning?

Den sirkulære økonomiens dilemmaer - rettslige begrensninger på utnyttelse av avfall til produkter i lys av politiske mål for gjenvinning. EU la som et ledd under "Green Deal" frem sin nye handlingsplan for sirkulær økonomi 11. mars 2020 som avløste den tidligere handlingsplanen fra 2015. Det er et klart må fra EU og andre lands nasjonale myndigheter at økonomien skal bli mer "sirkulær", noe som blant annet innebærer at ressursene i avfallet skal utnyttes bedre og mer effektivt. Avfall er ikke lenger avfall, men ressurser på avveie. Et viktig grep for å sikre overgangen til en sirkulærøkonomi er klare mål for materialgjenvinning. Gjenvinning av avfall kan ofte i seg selv bli ansett som et "gode" for miljøet. Det er imidlertid ikke opplagt at alt avfall kan, bør eller skal gjenvinnes. I visse tilfeller vil miljøbelastningen av gjenvinning av avfall kunne være større enn miljøbelastningen av å lage nye produkter. Gjenvinning av avfall vil også begrenses av andre samfunnsviktige hensyn som blant annet helse-, matsikkerhet-, smittevern- og forurensningshensyn. Dersom målet om en sirkulær- og en mer bærekraftig økonomi skal nås er det viktig at de ulike motstridende hensynene veies mot hverandre på en optimal måte. Prosjektet tar sikte på å klargjøre de ulike miljødilemmaene som oppstår ved å gjøre økonomien mer "sirkulær" og hvordan regelverket allerede i dag begrenser utnyttelse av avfall til produkter, samt hvordan disse rettslige begrensningene påvirker mulighetene nå vedtatte materialgjenvinningsmål.

Hovedtemaet for prosjektet er å gi en systematisk fremstilling av de rettslige begrensningene på utnyttelse av avfall til produkter og råvarer i lys av gjenvinningsmålene. Prosjektet vil foregå i samarbeid og i dialog med sentrale aktører i avfallsbransjen, slik at prosjektet skal ha størst mulig nytteverdi. Avfallsbransjen vil også bistå med verdifullt erfarings- og datagrunnlag i forkant og underveis i prosjektet. Prosjektet er interessant av flere grunner. For det første vil temaet synliggjøre at det i mange tilfeller eksisterer et motsetningsforhold mellom det politiske ønsket om økt gjenvinning, de hensyn som motiverer forurensnings- og avfallsregelverket og produktregelverket mv. Disse motstridende hensynene har gitt seg utslag i konkrete reguleringer av bruk av avfall som råvare og produkter. Dette kan gi den konsekvens at de rettslige begrensningene medfører at gjenvinningsmålene kan være vanskelig å nå uten at dette går på bekostning av andre hensyn som fremstår som beskyttelsesverdige. Prosjektet vil derfor kunne utgjøre et viktig innspill til politiske beslutningstaker når gjenvinningsmål skal fastsettes eller det er behov for å se nærmere på endring av reglene for at gjenvinningsmål skal nås. For det andre er et av hovedgrepene i prosjektet å systematisere de rettslige begrensningene på utnyttelse av avfall ut fra avfallstype. Prosjektet vil derfor blant annet være svært nyttig for avfallsindustrien når handlingsrommet for utvikling av nye produkter skal klarlegges og i dialogen med offentlige myndigheter om endringer av regelverket mv. For det tredje er det lite rettsvitenskapelig forskning knyttet til "avfall- og gjenvinningsrett" i det norske juridiske fagmiljøet på tross av at avfalls- og gjenvinningsindustrien er en betydelig nasjonal og internasjonal bransje. Prosjektet vil derfor tilføre akademia en kompetanse det er lite av fra før og kunne gi opphav til nye prosjekter i samarbeid med blant annet avfalls- og gjenvinningsindustrien.