Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

EUI - Navigating the Atlantic Crossing: A study of the role US influence played in Scandinavian social democratic politics, 1948-68

Tildelt: kr 2,2 mill.

Prosjektnummer:

329091

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2021 - 2024

Midlene er mottatt fra:

Sosialdemokratiet i Norge er kjernen i vår politiske identitet. Alle de politiske partiene identifiserer seg, på den ene eller andre måten, med dets historiske arv. Samtidig er sosialdemokratiets historie preget av to uavklarte problemer: Hva slags politiske regime var etterkrigstidas sosialdemokrati? Hvor unikt var dette regimet i internasjonal kontekst? Som svar på førstnevnte spørsmål ønsker jeg med denne avhandlingen å ta for meg et av de mest omtalte problemene i historien om det moderne Norge. Dette er problematikken om demokratisk bestemmelse versus teknokratisk styring. Målet mitt er å utforske denne problematikken som den utspilte seg i arbeidslivspolitikken, hvor bedriftsdemokratiske idealer og rasjonaliserende teknikker braket sammen; og i politiske ambisjoner om regionsutvikling, hvor eksperter og politikere fra hovedstaden søkte å "modernisere" utkantstrøk, og hvor spenningen mellom folkestyre og ekspertvelde var definerende. Videre vil jeg se på hvordan politikken på disse to feltene hang sammen med Norges møte med den tredje verden på 1960-tallet. Med avkoloniseringen ble det i Norge utløst stor iver for støtte til de vordende statene. En rekke akademikere, byråkrater og eksperter reiste fra Norge for å delta i "moderniseringen" av land som Kenya, Bangladesh og Sudan. For glødende sosialister fremstod særlig Afrika og India som steder hvor sosialismen kunne få en ny giv. Når det gjelder det andre spørsmålet, om hvor unikt Norges sosialdemokratiske regime var i internasjonal kontekst, vil jeg forsøke å besvare spørsmålet ved på se på hvordan arbeidslivspolitikken og utviklingspolitikken i landet hang sammen med transnasjonale strømninger og tankegods. Var norsk industriell "modernisering" og rasjonalisering et slags "importprodukt", eller et hjemmelaget et? Hva med regionalplanlegging og utviklingstenking? Som jeg vil demonstrere var disse begge blandinger av nasjonale og internasjonale impulser. Men hva slags blanding er det snakk om? Hvordan ble internasjonale ideer anvendt i planer for å "modernisere" Norge, fra arbeidslivet til det fysiske landskapet? 1970-tallet var en krisetid globalt. Oljekrisa ledet til økonomisk trøbbel, og styringssystemene som var bygd opp under etterkrigstida slet med å takle problemene de stod overfor. Også i Norge var dette en oppbruddstid. Ungdomsoppgjør, kvinnekamp og en ny venstreradikalisme signaliserte et kulturelt brudd. Økonomisk sett viste det statlige styringssystemet seg å være lite fleksibelt i møte med nye utfordringer. På syttitallet gjennomgikk sosialdemokratiet et hamskifte som kan sies å ende med nyliberalismens inntog i Norge under Kåre Willoch. Dette hamskiftet reflekteres i de to politiske feltene jeg fokuserer på. I arbeidslivspolitikken var syttitallet tiden for store reformer, og for nye anstøt til demokratisering av arbeidsplassen. I regionalpolitikken møtte styringsstaten høyprofilert politisk motstand representert med Ottar Brox sin berømte "Hva skjer i Nord-Norge?". Også internasjonalt var styringsskepsis og krav om ytterligere demokratisering i vinden, noe som definerte stillingen til de nordmenn i utenlands tjeneste. Dermed er prosjektet mitt på sett og vis en livsfortelling om det sosialdemokratiske regimet i Norge, fra sosialistisk styringsoptimisme under gjenreisingen til tvil og reformforsøk på syttitallet. Under hele denne perioden stred demokratiserende krefter med tendenser til ekspertvelde og paternalisme. Dette er en unikt norsk fortelling, men også en fortelling med en rekke likheter og forbindelser med Europa, Amerika og den tredje verden. Derfor vil jeg forsøke å fortelle den som en internasjonal fortelling om hvordan globale politiske problemer rundt demokrati og sosialisme ble konfrontert i Norge.

I aim to study the role US influence played in Scandinavian social democratic politics in the postwar era. More specifically, I will discuss the impact of US foreign policy, primarily the work of US-led international organisations, had on the three Scandinavian countries’ social democratic parties and their policy-making. My thesis will build on three methodological approaches: (1) a study of transnational contacts between American progressive actors and central Scandinavian social democrats; (2) a discussion of how political plans and projects were made in the social democratic parties, based on documents such as published party programs and minutes from party congresses; (3) an analysis of the way social democratic newspapers covered American politics. In this way, I aim to bring together different aspects of the US-Scandinavian relationship(s), consolidating transnational political contacts and trends, and national policy-making, in one multi-faceted narrative.

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam