Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

EUI - Diasporic formations in motion: (re)mobilising transnational communities, the case of Chile.

Tildelt: kr 2,3 mill.

Prosjektnummer:

329092

Prosjektperiode:

2021 - 2024

Midlene er mottatt fra:

I oktober 2019 brøt det ut protester i flere latinamerikanske land. Utover den lokale politiske betydningen av hendelsene, tar dette prosjektet for seg reaksjonene de utløste blant medlemmer av deres diasporaer. Forskere har tilskrevet diasporamobiliseringer til hendelser i hjemlandet som provoserer emosjonelle reaksjoner blant emigranter og ansporer dem til handling. Likevel varierte responsen på protestene i 2019 sterkt mellom diasporiske grupper. Mens ingen store mobiliseringer ble observert blant emigranter fra Peru, Ecuador eller Colombia, skiller Chile seg ut som et ekstremtilfelle. I løpet av få dager, ble 95 lokale organisasjoner - et betydelig antall for en så liten diaspora - dannet over Europa for å uttrykke solidaritet med demonstranter i Chile. Disse organisasjonene jobbet sammen gjennom et nettverk kalt Chile Despertó Internacional. Omstendighetene under hvilke migranter engasjerer seg politisk med hjemlandene har vært diskutert i tidligere litteratur. Men ettersom diasporaer eksisterer i skjæringspunktet mellom mange politiske strukturer og sammenhenger, er det utfordrende å oppnå de betingelsene som kreves for å sammenligne saker. Et foreslått alternativ er å reorientere det empiriske fokuset til prosessene og mekanismene bak mobilisering. Ved å gjøre dette har akademikere imidlertid enten studert situasjoner der en konflikt i hjemlandet har opprettholdt mobilisering, eller undersøkt spesifikke tilfeller av mobilisering som isolerte hendelser. Derfor har de oversett en vesentlig faktor: temporaliteten til kollektiv handling. Jeg argumenterer for at en livssyklustilnærming som tar hensyn til den historiske beredskapen til diasporamobiliseringer, kan forklare hvorfor den chilenske diasporaen har mobilisert i en så bemerkelsesverdig skala og omfang. Den chilenske diasporaen, slik den ble dannet i kjølvannet av kuppet i 1973, hadde en sterk politisk profil. I tråd med litteraturens forutsigelser, med tid, og ettersom konflikten som opprettholdt politisk aktivitet tok slutt, skiftet de som ble igjen energien sin mot å forbedre livene sine i vertslandet. Nye migrasjonsbølger diversifiserte de etablerte nettverkene, og nye generasjoner fostret ulike forestillinger om 'hjemlandet'. Jeg forventer at til tross for disse tilfeldighetene, vil den høye politiske profilen og organisatoriske evnen til den chilenske diasporaen på 70-tallet ha påvirket - eller betinget - mobiliseringsprosessen. Jeg utvikler dette gjennom fire teoretiserte mekanismer. (1) Aktivister holdt kontakten på tvers av land etter at synlig politisk aktivitet tok slutt, noe som muliggjorde transnasjonal koordinering (brokerage). (2) Individer kunne gjenbruke symboler fra 70-tallet for å galvanisere støtte lokalt (framing). (3) Noen organisasjoner opprettet på 70-tallet forble aktive uten materiell politisk aktivitet, noe som muliggjorde bygging av en kollektiv identitet lokalt til tross for økt heterogenitet (collective identity building). Dette fremmet gruppesamhold, og gjorde det mer sannsynlig for enkeltpersoner å bli trukket inn i bevegelsen gjennom sterkere normer. I en fjerde forventning (4) vurderer jeg den alternative muligheten at tidligere erfaringer ikke spilte noen rolle da mobiliseringsinnsatsen ble drevet av nye, eksterne aktører med tilknytning til politiske partier i hjemlandet. I så fall regner jeg med at allianser ble dannet mellom lokale og eksterne aktører (coalition building). Jeg utforsker disse forventningene gjennom en kombinasjon av kvalitative metoder. Først bruker jeg nettverksanalyse og diskursnettverksanalyse for å vurdere historisk beredskap på nettverksnivå ved å beregne bevis for mekanismene «brokerage» og «framing». Deretter utfører jeg feltarbeid i Paris og Madrid for å rekonstruere mobiliseringsprosessen lokalt. Jeg bruker prosesssporing for å vurderer bevis for og mot alle fire mekanismene. Stedene er valgt i henhold til den demografiske sammensetningen av diasporaen ifølge migrasjonsbølger, siden jeg forventer at dette vil påvirke hvorvidt og i hvilken grad lokale aktører kan bruke tidligere erfaringer. Det er nå anerkjent at diasporaer er viktige transnasjonale politiske talsmenn, ettersom emigranter har vist seg å mobilisere bistand, fremme utvikling og til og med legge til rette for demokratiske overganger i hjemlandet. Den politiske betydningen av disse initiativene gjør oppgaven med å forstå hvordan transnasjonale nettverk (re)aktiveres for å generere kollektiv handling desto mer relevant. Drevet av en mangel på teoretiske verktøy for å fange temporaliteten til diasporamobiliseringer, er målet med dette prosjektet å studere mikrodynamikken i prosessene bak mobiliseringen av den chilenske diasporaen til å frembringe en teori på det jeg refererer til som "diasporiske livssykluser". Ved å adressere hvorvidt evnen til å trekke på tidligere erfaringer forutsetter mobiliseringsprosessen, snakker dette prosjektet også til spørsmålet om hvorfor bare noen diasporaer mobiliserer.

This aim of this project is to understand how and why diasporic formations lose steam and remobilise in the light of shifting conditions pertaining to the diasporic make-up, as well as to wider political developments both in the home country and globally. I will be exploring these processes through a mixed-methods study of the ongoing mobilisations within Chilean communities in Europe. These are the largest diaspora mobilisations observed since the end of the dictatorship in the 1990s, and culminated in a historical plebiscite in which they were able to take part. Through this research, I hope to contribute to a growing field of scholarship that considers the interplay between grassroot initiatives and wider political structures in shaping practices of transnational citizenship.

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder