Turismen har klatret høyt opp på listen over verdens viktigste næringer. Med fremgang i den globale økonomien har turistene
kommet i bølger av nye segmenter når nye markeder søker opplevelser gjennom reiser. Dette får konsekvenser for lokalsamfunn
på den ytterste øy, i den innerste fjord, på den høyeste topp og den dypeste dal i turistlandet Norge. Turismens globale
etterspørsel berører norske distrikter og lokalsamfunn når de transformeres til reisemål. Målet med prosjektet er å bidra til
forskningsbasert nyskaping i reiselivsnæringa ved å generere ny kunnskap og definere egenskaper som er avgjørende for
samarbeidsdrevet innovasjon i reiselivet. Dette gjelder både på bedrifts- og destinasjonsnivå, innenfor rammene av reiselivets
økosystem.
Reiselivet er et komplekst økosystem som innenfor et reisemål er tett sammenvevd med samfunnet for øvrig. Dette gjelder også
innenfor samfunnsutviklingen, gjennom folks verdier og forbruksmønster og de interesser og behov som gjenspeiles i både
samfunns- og næringsliv - nasjonalt og internasjonalt. Det er opplevelsene som setter folk i bevegelse. Dette har endret reiselivet
pa° grunnleggende vis. Gjestenes forbruk flyttes til nye bransjer og skaper vekst også utenfor reiselivets kjernenæringer. Samtidig
blir reiselivet stadig mer konkurranseutsatt og det stilles store krav til innovasjon og nyskaping både blant enkeltaktører og
reisemål. Men hvordan skal man lykkes med dette i en næring som i så stor grad er avhengig av både offentlige og private aktører
utenfor kjernenæringene for nettopp å kunne utvikle seg? Hva har skjedd med forklaringsmodellene for innovasjon og
reisemålsutvikling på veien fra reiselivsproduktet, via opplevelsesøkonomien, inn i reiselivets økosystem?
Bakgrunnen for prosjektet er at vi i Telemark Næringshage har erfart at for å få til kunnskapsbasert verdiskapning i reiselivet, må forskning skje for og med reiselivet. Prosjektet ble satt i gang med utgangspunkt i at reiselivet er en næring som tradisjonelt har vært lite opptatt av forskning og utvikling som kilde til kunnskap og innovasjon. Forskning, kompetanse og kvalitetsutvikling er imidlertid avgjørende elementer for å kunne øke den lokale konkurransekraften i et norsk reiseliv som er svært konkurranseutsatt. Intensjonen med prosjektet har vært å skape en direkte effekt hos reiselivsaktørene og dermed bidra til å øke både forskningsmodenhet og forskningspositivitet i reiselivsnæringa i Telemark, med overføringsverdi til norsk distriktsreiseliv spesielt og reiselivsnæringa generelt.
For å lykkes med intensjonen i prosjektet ble etablerte relasjoner og konkret samarbeid benyttet. Data ble samlet inn i en regional reisemålsutviklingsprosess gjennomført i tråd med Innovasjon Norge sin mal for sertifisering av Bærekraftig Reisemål. Dette åpnet også for et mulig nedslagsfelt på landsbasis, da samme type prosess kjøres parallelt etter samme mal og med samme prosessveileder over hele landet. Dataene indikerer områder hvor kunnskapsfronten flyttes, med utgangspunkt i den faktiske situasjonen i praksisfeltet. I prosessen er det tydeliggjort et særskilt behov for formidling av forskningsresultater med et design som rigges spesifikt for å treffe målgruppen/praksisfeltet. Dette synes avgjørende for å lykkes med å skape endring i prosesser og atferd i sammenheng med bærekraftig reisemålsutvikling. Det har også blitt tydelig at det er behov for politikeropplæring knyttet til utvikling av et bærekraftig reiseliv. Disse kimene til endring er imidlertid ikke realisert grunnet at prosjektet ble avsluttet etter at 2 av 4 år er gjennomført. Effekten av prosjektet begrenser seg derfor til økt bevissthet blant deltakende aktører, omgivelser og politisk nivå rundt hva som potensielt kan bidra til å hemme og fremme arbeidet i destinasjonsutviklingsprosjekter.
Prosjektet er en nærings-PhD. Erfaringer fra praksisfelt og forskning viser at reiselivet har utviklet seg til et svært komplekst økosystem som innenfor et reisemål er tett sammenvevd med samfunnet for øvrig. Dette gjelder også innenfor samfunnsutviklingen, gjennom folks verdier og forbruksmønster, interesser og behov. Det er opplevelsene som setter folk i bevegelse. Men hvordan skal man lykkes med innovasjon og nyskaping i en næring som i så stor grad er avhengig av både offentlige og private aktører utenfor kjernenæringene for nettopp å kunne utvikle seg? FoU utfordringen som adresseres i prosjektet er hvordan økosystembenevnelsen som er ny i reiselivet kan være en indikasjon på at vi er på vei inn i et nytt paradigme. De teoretiske forklaringsmodellene som eksiterer på feltet i dag, synes ikke lengre å gi svar på utfordringene praksisfeltet står i. Dette prosjektet skal bidra til forskningsbasert nyskaping i reiselivsnæringa ved å generere ny kunnskap og definere egenskaper som er avgjørende for samarbeidsdrevet innovasjon i reiselivet.
