Tilbake til søkeresultatene

ENERGIX-Stort program energi

IFE participation in Nordic Energy Outlooks energy system modelling forum

Tildelt: kr 1,5 mill.

De nordiske landene har en sterk tradisjon for energimodellering og energisystemanalyse. I dag legger internasjonale fora til rette for samarbeid mellom undergrupper av modelleringsgrupper, men ofte uten nordisk fokus (som IEA ETSAP-gruppen for TIMES-modellering). Pågående nordiske og europeiske prosjekter inkluderer ofte undergrupper av forskningsinstitusjoner fra nordiske land, men fokuserer ikke i like stor grad på modellsamarbeid og sammenligning av resultat. Målet med "Nordic Energy Outlooks" har vært å styrke den nordiske forskningskompetanse og det nordiske samarbeidet innenfor energisystemanalyse. I dag brukes det en rekke ulike energisystemmodeller på tvers av de nordiske landene, både generelle og sektorspesifikke modeller. Modellene utvikles ofte internt og varierer derfor på flere dimensjoner, blant annet geografisk omfang, inkludering av ulike sektorer og energibærere, samt hvilke parametere modellene optimaliserer for. Dette gjør at modellene ofte brukes til ulike formål og gir ulike resultat. Ved å koble sammen nettverk av nordiske forskere og akademikere innen energisystemmodellering, har programmet økt det nordiske samarbeider der det tidligere har vært mangelfullt, bidratt til å øke nasjonal kompetanse innen energisystemmodellering, og gjort analysene og dataene brukt av beslutningstakere mer motstandsdyktige mot feil. Programmet har vært delt inn i fire arbeidspakker med ulike temaer aktuelle for den grønne omstillingen: Bioenergy, agriculture and LULUCF; Increased electrification – new generators and consumers; Energy efficiency and conservation; Fossil free and resource efficient transport. IFE har deltatt i de tre siste arbeidspakkene. I alle arbeidspakkene har forskerne forsøkt å identifisere samarbeidsmuligheter som kan gi ny innsikt i hvordan ulik metodikk, modeller og forutsetninger påvirker resultatene. Ved å bli bedre kjent med modellene og forskningstilnærmingene til de ulike institusjonene har forskerne kunne gitt tilbakemelding på hvordan modellen kan forbedres basert på egen ekspertise og erfaringer. Et annet resultat av prosjektet har vært å gi anbefalinger til de nasjonale energi- og klimaplanene for hvert av de nordiske landene. Et gjennomgående tema i disse anbefalingene har vært behovet for økt nordisk samarbeid. Analysene viser at de nordiske landene i stor grad påvirker hverandres utvikling, og at en helhetlig analyse derfor er avgjørende for å forstå utfallsrommet av ulike omstillingsbaner. Et nordisk samarbeid vil muliggjøre et mer robust og fleksibelt energisystem, som i lys av klimaendringer og geopolitiske usikkerheter vil være avgjørende for å sikre forsyningssikkerheten. Dessuten kan en felles nordisk strategi for energieffektivisering og effektiv ressursbruk muliggjøre bedre planlegging på tvers av hele energiverdikjeden, som igjen fremmer investeringer i lokale tiltak. Når det gjelder biomasse og overskuddsvarme, kan samarbeid gi verdifull informasjon om hvordan disse ressursene kan bidra til omstillingen av energisystemet, samt hvordan bærekraftig bruk kan sikres på tvers av de nordiske landene. Analysene av gjeldende NECP har avdekket at spesifikke, kvantifiserte mål mangler, i tillegg til gode indikatorer for å måle fremdrift. Til slutt har prosjektet avdekket behov for åpne, tilgjengelige og veldokumenterte datasett for hele Norden som de ulike modellene kan bygge på. Det er publisert en rapport for hver av de fire arbeidspakkene i prosjektet. Rapportene er tilgjengelig her: https://www.nordicenergy.org/programme/nordic-energy-outlooks/

The nordic collaboration has improved our understanding of how neighbouring countries engage with energy system models. By collaborating on similar topics and comparing inputs and results of energy system models, we have gained a deeper insight into the strengths (and weaknesses) of the different models. This is valuable for identifying new collaboration opportunities, where both data and methodology can be improved by sharing expertise within each Nordic country. Moreover, the project benefits from adopting several energy system models, including both bottom up models and sectorial models. This approach enables ut so assess the green transition at varying levels of granularity, facilitating easier identification of areas where general models prove too broad and where sector-specific models need to better account for developments in other segments of the energy system. The project has produced four reports to demonstrate how different energy system models can provide valuable insight on how to reach a green transition for the Nordics towrards sustainability and carbon neutrality. Moreover, the results have been analysed with regards to the current NECPs to provide recommendations on how these could be updated in the upcoming process. These are further summarized in an article that was published as part of the "Fast track to Vision 2030", a collection of policy brief articles written by Nordic researchers participating in collaborative projects funded by NordForsk or Nordic Energy Research (https://norden.diva-portal.org/smash/get/diva2:1789341/FULLTEXT03.pdf)

The Nordic energy system is in transition with expansion in renewables, electrification of end-use sectors and new electricity consuming industries. We will provide methodological insights and analysis of the energy system integration of both new electricity supply and demand. This will be done by analyzing the Norwegian energy system that is connected to the Nordic and European power market. This includes evaluating future needs for electricity generation capacity and grid, interplay between new electricity supply and demand, impact on the transport and building sector, as well as evaluating the future role for supply and demand flexibility. Energy efficiency are considered a major contributor to the low-carbon transition since they lower the final energy demand. The use and understanding of the expression “energy efficiency” may differ between actors and circumstances. Energy efficiency can be use of more efficient equipment, it can be use of less energy due to investment in more insulation or windows with less heat losses, often referred to as energy conservation. Stronger regulations of new buildings will also improve energy efficiency and can both be modelled as a possible policy measure and as a part of demand projections. Another aspect of energy efficiency is demand reduction. We will build on established energy system models, and use the TIMES modelling framework to analyse the impact a broad range of energy efficiency measures. Transport: To match the feasibility of the different energy carriers for different transport types is a crucial and difficult task. The challenge lies in the uncertainty of the future technology and cost development which can easily be both under- and overestimated within the different transport and vehicle types. We will build on scenario work in ongoing and previous projects to derive consistent learning curves and policy storyline assumptions for the transport sector. The scenarios will be analysed in IFE-TIMES-Norway.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

ENERGIX-Stort program energi