Tilbake til søkeresultatene

NAERINGSPH-Nærings-phd

En historie om makt og myter: Fortellingen bak fortellingen om «Kielland»-ulykken

Alternativ tittel: A story about power and myths: The story behind the Kielland-disaster

Tildelt: kr 1,9 mill.

Prosjektnummer:

329560

Prosjektperiode:

2022 - 2025

Midlene er mottatt fra:

Den 27. mars 1980 kantret boligplattformen «Alexander L. Kielland» ved Edda-feltet i Nordsjøen. 123 mennesker omkom og 89 overlevde katastrofen som regnes som Norges verste industriulykke. Etter ulykken ble det nedsatt en statlig granskingskommisjon som kom fram til den offisielle, statlige forklaringen på ulykken. Dette kan betraktes som den statlige «Kielland»-fortellingen. Granskingskommisjonen konkluderte med at det allerede under byggingen av plattformen i Frankrike ble gjort sveisefeil som ledet til sprekkdannelse. Over tid utviklet sprekken seg til et fatalt brudd som til førte til at den ene plattformleggen ble revet av. Parallelt med denne statlige fortellingen om ulykken, var det andre, ulike fortellinger på mikronivå. Folk som opplevde ulykken, etterlatte og andre kom med divergerende syn på den historien myndighetene etablerte og forfektet, men stemmene ble først satt i sammenheng i offentligheten i 2016 da det skjedde et brudd i den nasjonale fortellingen om «Kielland»-ulykken. I dette arbeidet lanseres også begrepet «den norske oljestaten» som er en videreføring av ettpartistaten som er en del av den historiske beskrivelsen av den norske nasjonen av Jens Arup Seip. På den måten knyttes oljestaten opp til den nasjonale identiteten. Prosjektets mål er å vise at det ble konstruert en nasjonalpatriotisk fortelling som overlevende, etterlatte og andre ikke kjente seg igjen i. Prosjektet søker videre å finne svar på om det er nasjonalpatriotiske trekk ved den norske oljestaten som gjorde at den unge oljenasjonen hadde behov for en positiv og patriotisk fortelling etter ulykken. Gjennom intervjuer og arkivfunn vil prosjektet avdekke at heller ikke det offisielle Norge (myndighetene) trodde på sin egen nasjonalpatriotiske historiefortelling, men holdt likevel fast på den i offentligheten etter at norske interesser i praksis tapte søksmålet mot de franske interessene i rettsoppgjøret som ble forlikt i Paris i 1991.

Etter ulykken med boligplattformen «Alexander L. Kielland» den 27. mars 1980 var det årsaksforklaringen til den statlige granskingskommisjonen som ble den offisielle forklaringen på ulykken. Granskingskommisjonen konkluderte med at det allerede under byggingen av plattformen i Frankrike ble gjort en sveisefeil som ledet til en sprekkdannelse. Over tid utviklet sprekken seg til et fatalt brudd som gjorde at den ene plattformleggen ble revet av og at plattformen kantret. 123 mennesker mistet livet og 89 overlevde i katastrofen som regnes som Norges største industriulykke. I historiefaget kan fortellinger betraktes som den narrative framstillingen av fortiden, men hvordan forhold framstilles avhenger blant annet av hvem som er aktører, hvilke tolkninger som gjøres, hvilke utfordringer som møtes, hva som vektlegges, hva som utelates av informasjon og hvilket mål fortellingen har. Fortellingen vil styres av det fortelleren og fortellerformen tillater. Den myndighetsnedsatte granskingskommisjonens fortelling om «Kielland»-ulykken defineres som den statlige eller den offisielle norske fortellingen om «Kielland»-ulykken og dens årsaker. Selv om det i årene etter ulykken var enkelte tilløp til debatt om årsaksforklaringene, var det den statlige forklaringen som ble den styrende også for mediene. I dette prosjektet skal kandidaten granske og analysere det som kandidaten selv betrakter som «Kielland»-fortellingen i ulike faser. Oppmerksomheten rettes mot hvordan den statlige fortellingen om «Kielland»-ulykken ble etablert, formet og styrt i offentligheten. Hvilken styrke var det i denne fortellingen og hva var bakgrunnen for at akkurat denne fortellingen ble den styrende? Gjennom arbeidet ønsker kandidaten å belyse hva som var drivkreftene bak den statlige fortellingen om «Kielland»-ulykken og hvilke interesser som styrte denne fortellingen, samt å undersøke på hvilken måte denne statlige fortellingen hindret andre divergerende syn å nå fram.

Budsjettformål:

NAERINGSPH-Nærings-phd