En historie om makt og myter: Fortellingen bak fortellingen om «Kielland»-ulykken

En viktig del av det teoretiske grunnlaget av i avhandlingen handler om den norske oljestaten fram til 1980 og hvordan denne fungerte. Her sees det også på myndighetenes rammeverk, sikkerhet og arbeidsvilkår for andre nøkkelarbeidere innenfor oljeindustrien som det trekkes veksler på i avhandlingen. Her er det gjort en stor populærvitenskapelig framstilling i Stavanger Aftenblad av Tor Gunnar Tollaksen (krever innlogging): Han dykket dypere enn han burde. Han gjorde det fordi vi skulle bygge lykkelandet. Nå er han glemt, og han er ikke alene: https://www.aftenbladet.no/magasin/i/z7ev7b/han-dykket-dypere-enn-han-burde-han-gjorde-det-fordi-vi-skulle-bygge-lykkelandet-naa-er-han-glemt-og-han-er-ikke-alene Lenke fra Nasjonalbiblioteket: https://www.nb.no/items/559c0f218b7421f390cd208f0b2921bb?page=75&searchText=%22George%20Hunt%22 Prosjektets opplæringsdel ble for øvrig godkjent ved UiS den 19. februar 2024.

Etter ulykken med boligplattformen «Alexander L. Kielland» den 27. mars 1980 var det årsaksforklaringen til den statlige granskingskommisjonen som ble den offisielle forklaringen på ulykken. Granskingskommisjonen konkluderte med at det allerede under byggingen av plattformen i Frankrike ble gjort en sveisefeil som ledet til en sprekkdannelse. Over tid utviklet sprekken seg til et fatalt brudd som gjorde at den ene plattformleggen ble revet av og at plattformen kantret. 123 mennesker mistet livet og 89 overlevde i katastrofen som regnes som Norges største industriulykke. I historiefaget kan fortellinger betraktes som den narrative framstillingen av fortiden, men hvordan forhold framstilles avhenger blant annet av hvem som er aktører, hvilke tolkninger som gjøres, hvilke utfordringer som møtes, hva som vektlegges, hva som utelates av informasjon og hvilket mål fortellingen har. Fortellingen vil styres av det fortelleren og fortellerformen tillater. Den myndighetsnedsatte granskingskommisjonens fortelling om «Kielland»-ulykken defineres som den statlige eller den offisielle norske fortellingen om «Kielland»-ulykken og dens årsaker. Selv om det i årene etter ulykken var enkelte tilløp til debatt om årsaksforklaringene, var det den statlige forklaringen som ble den styrende også for mediene. I dette prosjektet skal kandidaten granske og analysere det som kandidaten selv betrakter som «Kielland»-fortellingen i ulike faser. Oppmerksomheten rettes mot hvordan den statlige fortellingen om «Kielland»-ulykken ble etablert, formet og styrt i offentligheten. Hvilken styrke var det i denne fortellingen og hva var bakgrunnen for at akkurat denne fortellingen ble den styrende? Gjennom arbeidet ønsker kandidaten å belyse hva som var drivkreftene bak den statlige fortellingen om «Kielland»-ulykken og hvilke interesser som styrte denne fortellingen, samt å undersøke på hvilken måte denne statlige fortellingen hindret andre divergerende syn å nå fram.