Tilbake til søkeresultatene

PETROSENTR-Forskningssentre for petroleum

National Centre for Sustainable Subsurface Utilization of The Norwegian Continental Shelf

Alternativ tittel: Nasjonalt senter for bærekraftig utnyttelse av norsk sokkel

Tildelt: kr 80,0 mill.

NCS2030: Nasjonalt senter for bærekraftig utnyttelse av energiressurser på norsk sokkel er ett av tre forskningssentre for petroleum. NCS2030 ble bevilget av Forskningsrådet i 2021, med oppstart i 2022 og varighet opp til åtte år. Universitetet i Stavanger er vertskap, og NORCE, IFE og Universitetet i Bergen er forskningspartnere. Senteret er finansiert av NFR, seks olje- og energiselskaper, og ressurser fra de fire akademiske partnerne og to teknologileverandører. NCS2030 skal bidra til å løse bærekraftsdilemmaet som innebærer effektiv utnyttelse av nasjonens ressurser for å sikre stabil energitilgang, samtidig som utslippene av klimagasser reduseres. Mer enn 70 forskere med bred tverrfaglig bakgrunn er tilknyttet senteret og jobber på ett eller flere av de 26 pågående prosjektene. En viktig aktivitet er i tillegg å utdanne eksperter på bærekraftig bruk av norsk kontinentalsokkel, og i løpet av 2023 har åtte masterstudenter blitt uteksaminert, og syv Ph.d.-kandidater er i full sving. Senteret skal etter hvert ansatte fire postdok-stipendiater og ytterligere ti Ph.d.-kandidater, og årlig antall masterstudenter forventes å øke. I 2023 har senteret besøkt industripartnerne for å diskutere aktiviteter, resultater og nye muligheter. Slik skapes bevissthet om senteret hos industripartnernes ansatte, og områder for dypere og mer spesifikt samarbeid er blitt definert. Videre har senteret økt omfanget av forskningsaktivitetene gjennom assosierte- og spin-off-prosjekter. Senterets årlige konferanse «Energy Norway» vil gå av stabelen 15.-17. april 2024, hvor den første dagen vil være viet til en workshop rundt temaet «digitalisering». Både for midlertidig lagring av hydrogen (H2), permanent lagring av CO2, og i petroleumsproduksjon er det viktig å forstå hvordan fluidene (gass og væsker) oppfører seg under havbunnen. Hvor beveger de seg, hvor kan de lekke, og vil de reagere med steinen og andre fluider? I senteret blir dette undersøkt med både observasjoner av havbunnen, seismiske undersøkelser av undergrunnen, eksperimenter i laboratorier, og modellering. Undersøkelser har vist hvor det er fare for lekkasjer, og sporingsstoffer som kan tilsettes CO2 for å vise hvordan den beveger seg og vekselvirker med fluider og mineraler er utviklet. Det er også utviklet metoder for å bruke naturlig tilstedeværende sporingsstoffer til å forstå hvor forskjellige deler av undergrunnen er avstengt fra hverandre, og hvor det er kontakt. Innenfor modellering, og bruk av en samling modeller, er det gjort forbedringer av eksisterende metoder ved å inkludere usikkerhet i målingene, i tillegg til usikkerhet i hvordan undergrunnen er bygget opp, for på den måten å bedre kunne forutsi produksjon og usikkerhet i prediksjonene. Dette legger til rette for bedre beslutninger. Innenfor digitalisering og maskinlæring ser man også på hvordan man på trygge og effektive måter kan bruke, uten å flytte og dele, store mengdene proprietære data hos forskjellige verter til å trene modeller. Innenfor petroleumsforskning fokuseres det på metoder som kan produsere olje og gass på en mest mulig energi-effektiv måte, for derved å redusere de betydelige CO2-utslippene fra gassturbinene på plattformene. Det være seg ved å produsere oljen over kortere tid, ved å redusere mengden vann som injiseres og produseres, og ved å frigjøre oljeressurser nær eksisterende infrastruktur. Metoder som har vist seg lovende er avanserte polymerer, fuktforandrende metoder (smart vann), karbonisert vann (CO2 løst i vann), og CO2/vann/såpe som danner skum. I tillegg undersøkes det om metoder som har vist seg effektive for «tette» kalkreservoarer (f.eks. Ekofiskfeltet), kan tilpasses «tette» silikatbaserte reservoarer (diatomitt). For å sjekke at metodene har en positiv effekt på CO2-utslippene også i det store bildet, gjøres det livssyklusanalyser. Foreløpige resulter viser at kjemikaler som er effektive ved svært lav konsentrasjon, som polymer, er lovende. Metoder som tar i bruk CO2 vil også ha fordelen at en stor andel av den injiserte CO2 blir igjen i reservoaret. Framover vil verktøy (f.eks. eCalcTM) som kan sammenligne reduksjonen i CO2-utslipp tas i bruk. Det er også sett på elektrifisering som metode for å redusere CO2-utslipp. Foreløpige resultater viser at elektrifisering vil føre til økte priser på land, og at elektrisitet fra havvind alene ikke vil være nok til å dekke behovet. I framtidenes energimiks, kan man ved overproduksjon av energi fra fornybare kilder som sol og vind, produsere H2 som lagres til perioder med underproduksjon. Til dette trengs store og trygge lagringssteder. I senteret er det gjort beregninger av tilgjengelige volumer for H2 i Nordsjøen, hvis naturlige saltstrukturer uthules. Videre er det undersøkt hvilke typer utfordringer man kan støte på pga. urene saltstrukturer, lekkasje, og hydrogen-spisende mikrober. Det undersøkes også om andre geologiske strukturer kan være egnet til hydrogenlagring.

The vision of the NCS2030 centre is to facilitate an energy-efficient, multi-purpose utilization of the subsurface into a “Sustainable Subsurface Value Chain” to reach the Net-Zero-Emissions goals on the Norwegian Continental Shelf. Four main research areas are identified, namely Subsurface energy systems, Net-zero emission production, Digitalization and Society. The research activities are organized into eight work packages (WP): six WPs in research, one WP in education and outreach and one WP in management. The Centre will: - Develop new and improved knowledge of geological plays for both hydrocarbon and renewable resources, including storage of CO2 and H2, and geothermal energy near field areas; - Recommend more effective hydrocarbon production solutions with minimized energy and reduced carbon footprint by integrating renewable energy sources and CCS; - Develop the next generation of digital tools and methods for improved subsurface characterization, with multiple scenarios, uncertainty, decision analysis for highly nonlinear problems, large models and big data; - Extend the experience of ensemble-based workflows for emission reduction, energy efficiency and supporting utilization of reservoirs for storage of energy and waste. Education of professionals with new competencies that will drive the transition is an important priority. NCS2030 will enable collaboration between policy makers, field operators, service companies, technology providers and academic groups, and will complement established research initiatives to create new solutions through an innovation program. The Centre consists of 4 main academic and research partners (UiS, NORCE, IFE, UiB), 3 national (UiT, UiO, NFiP) and 13 international academic collaborators, support from at least 6 major energy operators on the NCS, 2 major service companies and 8 innovation/technology companies and associations who will ensure high relevance, impact and dissemination.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

PETROSENTR-Forskningssentre for petroleum