How high can we get? High-yielding and winter hardy perennial ryegrass cultivars for higher latitudes

Sammenlignet med andre grasarter i vårt klimaområde er flerårig raigras overlegent når det kommer til avling, gjenvekst og fôrkvalitet. Dessverre er denne arten også en av de minst vintersterke artene i Norge, noe som begrenser dyrkningsområdet. Konsekvensene av klimaforandringer forventes å kunne utvide dyrkningsområde for raigras lengere nord i Norge og til mere høyereliggende områder, og med dette øke bruken av denne arten i norsk husdyrproduksjon. HighGrass prosjektet startet 1. januar i 2022 og er ferdig 31. desember 2025. Industrielle partnere i dette prosjektet er Graminor, Felleskjøpet Agri og Strand Unikorn, mens forskningssamarbeidspartnere er NMBU, NLR, Aarhus Universitet i Danmark og Universitet i Belgia-KU Leuven. Hovedmålet med prosjektet er å effektivisere utviklingen av varige raigrassorter med høyere avling og fôrkvalitet som er bedre tilpasset nordisk klima. Dette skal vi oppnå gjennom flere delmål, hvor vi: 1) under norske forhold tester flere sorter av raigras (diploid og tetraploid) som har blitt utviklet gjennom et tidligere nordisk prosjekt (PPP-raigras), 2) Utvikler protokoller for innsamling av fenotypedata (ulike registreringer) ved hjelp av moderne teknologiske verktøy (droner) for å kunne beregne forventet avling, gjenvekst og fôrkvalitet, 3) Finner sammenheng mellom vannløselige karbohydrater, vinterherdighet og fôrkvalitet. Prosjektet har også egen arbeidspakke for utvikling av strategi for bruk av genomiske verktøy som genomisk seleksjon i Graminors foredlingsprogram. Feltforsøk av 33 populasjoner ble etablert på seks ulike lokasjoner i 2021. I 2022, 2023 og 2024 ble disse feltene høstet tre ganger og registrert for aksskyting, høstet avling, gjenvekst og vår - og høst-dekke. De samme 33 populasjonene ble etablert som rad-forsøk på Bjørke (Graminor) og Ås (NMBU) i 2021. Disse feltene ble høstet tre til fire ganger i sesongen i 2022, 2023 og 2024 og også registrert for de samme egenskapene som nevnt over. I tillegg til feltregistrering visuelt er det blitt testet ut bruk av droner med påmonterte multispektrale kameraer som har tatt bilder av feltene på Ås og på Bjørke gjennom hele sesongen. Prosesseringen av disse bildedataene er ferdig og de første analysene fullført av masterstudent Hedda Charlotte Haugland, som også fullførte sin mastergrad i prosjektet. Masterarbeidet fokuserte først og fremst på utvikling av regresjonsmodeller for å kunne predikere avling og gjenvekst for de første to innhøstingene på Bjørke og Ås. Masteroppgaven ble ferdigstilt i sommer 2023. Analysen av vannløselige karbohydrater for første halvparten av plantene fra enkelplanteforsøk i Ås ble ferdigstilt. I 2024 ble den andre halvparten av dette forsøket etablert og vev fra krone og bladmateriale blir høstet I vinter 2024/25. Dette materialet blir igjen sendt til KU Leuven for videre fruktan-analyser. GBS genotyping ble ferdigstilt våren 2024 og genotypiske data brukes nå til å utvikle genomiske prediksjonsmodeller og oppdatere disse med fenotypiske data fra alle forsøksårene og stedene.

Sammenlignet med andre tempererte fôrgrasarter er flerårig raigras overlegen i avling, gjenvekst etter høsting og fôrkvalitet. Dessverre er det også en av de minst vintersterke fôrgrasartene, noe som begrenser dyrkingsområdet i Norge. Konsekvensene av klimaendringene forventes imidlertid å utvide dyrkingsområdet av raigras mot høyere breddegrader og mer kontinentale klima, og øke betydningen for norsk husdyrhold av denne arten. Vårt hovedmål i dette prosjektet er å utvikle robuste flerårige raigrassorter som gir høy avling, har god fôrkvalitet og er tilpasset de ulike framtidige vekstforholdene i Norge. For å nå dette målet må norsk foredling av raigras bli mer effektiv ved å ta i bruk moderne foredlingsmetoder og teknikker. Vi vil bruke en rekke populasjoner og breie diploide og tetraploide avlspopulasjoner som er utviklet i det Nordiske prosjektet «Public-Private-Partnership (PPP) for pre- breeding in perennial ryegrass». Vi skal teste tilpasningsevnen til 50 raigraspopulasjoner som er utviklet i i PPP prosjektet til ulike klimatiske forhold i Norge, bruke høy-oppløselig og høyintensiv fenotyping med moderne imagingteknikker, studere hvordan innhold og sammensetning av vannløselige karbohydrater (WSC), spesielt innhold og sammensetning av fruktan, korrelerer med vinteroverlevelse og fôrkvalitet, teste om genomiske prediksjonsmodeller etablert i PPP-prosjektet er gyldige for forskjellige norske lokaliteter og om de kan brukes til å forutsi avling til blandinger av diploide og tetraploide sorter. Genomisk seleksjon og høyopppløselig fenotyping vil bli implementert i foredlingsprogrammet til industripartneren Graminor. Dette vil muliggjøre en raskere produksjon av nye forbedrede og robuste sorter, med forbedret økonomisk bærekraft ved at fôr med bedre kvalitet kan dyrkes lokalt og redusere behovet for kraftfôr.