Tilbake til søkeresultatene

NAERINGSPH-Nærings-phd

Hva fremmer og hemmer at tidligere domfelte avstår fra å begå nye kriminelle handlinger? Betydningen av arbeid i desistance-prosessen.

Alternativ tittel: What promotes and prevents earlier convicts to desist from committing new crimes? The role of employment in the desistance-process.

Tildelt: kr 1,6 mill.

Prosjektnummer:

332498

Prosjektperiode:

2022 - 2025

Midlene er mottatt fra:

Målet med dette prosjektet er å få mer forskningsbasert kunnskap om hva som får tidligere domfelte til å avstå fra å begå nye kriminelle handlinger. Studien vil sentraliseres rundt jobbsøkere fra det arbeidsrettede tiltaket for domfelte, Ny start. Betydningen av arbeid vil stå sentralt i denne studien. Overgangen fra soning til løslatelse er en vanskelig og kritisk fase, og flere begår nye lovbrudd i etterkant av løslatelse. Betydning av arbeid fremheves i forskningslitteraturen, og mange rehabiliteringstiltak er nettopp rettet inn mot å få tidligere domfelte i arbeid. Forskningen er imidlertid noe sprikende når det gjelder betydningen av arbeid. De fleste studiene som har blitt utført av arbeid og arbeidstreningen etter løslatelse er basert på kvantitative data. Det er få kvalitative studier som undersøker betydningen av arbeid i desistance-prosessen i en norsk kontekst. Dette Phd-prosjektet vil være det første som i en norsk sammenheng undersøker hvilken rolle arbeid og arbeidstrening har i livene til domfelte i etterkant av soning. Det foreligger ikke et godt dekkende norsk begrep på desistance, men Shadd Maruna har definert begrepet som: «the long-term abstinence from crime among individuals who had previously engaged in persistent patterns of criminal offending». Phd-prosjektet undersøker dette ved et komparativt og kvalitativt forskningsdesign, inspirert av Marunas klassiske studie: Liverpool desistance study. Gjennom et pragmatisk komparativt design vil jeg intervjue 20 personer som har klart å avstå fra å begå nye kriminelle handlinger og 20 personer som enda ikke har klart dette. Felles for begge gruppene er en tidligere deltakelse i Ny start. Målet med studien er å få mer kvalitativ forskningsbasert kunnskap om hva som fremmer og hemmer avståelsen fra å begå nye kriminelle handling og hvilken betydning arbeid kan tillegges i denne sammenheng.

Overgangen fra soning til løslatelse er en vanskelig og kritisk fase, og flere begår nye lovbrudd i etterkant av løslatelse. Betydning av arbeid fremheves i forskningslitteraturen, og mange rehabiliteringstiltak er nettopp rettet inn mot å få tidligere domfelte i arbeid. Forskningen er imidlertid noe sprikende når det gjelder betydningen av arbeid. De fleste studiene som har blitt utført av arbeid og arbeidstreningen etter løslatelse er basert på kvantitative data. Det er få kvalitative studier som undersøker betydningen av arbeid i desistance-prosessen i en norsk kontekst. Dette Phd-prosjektet vil være det første som i en norsk sammenheng undersøker hvilken rolle arbeid og arbeidstrening har i livene til domfelte i etterkant av soning. Phd-prosjektet undersøker dette ved et komparativt og kvalitativt forskningsdesign, inspirert av Marunas klassiske studie: Liverpool desistance study. I denne studien ble det gjort et utvalg av to grupper. Den ene gruppen hadde over tid vist seg å avstå fra sine tidligere kriminelle handlinger (gruppe 1). Den andre gruppen begikk fremdeles lovbrudd. Maruna sammenligner i etterkant historiene og erfaringene til de to gruppene. I phd-prosjektet vil det være et mål om at samtlige respondenter tidligere har vært eller er jobbsøkere i Ny start. Er det noen fellestrekk i historiene eller vendepunkt for gruppen som er «rehabilitert»? Hvilke fellestrekk er det i historiene eller vendepunkt for gruppen som ikke har klart å avstå fra å gjøre nye kriminelle handlinger? Det vil videre være et mål for begge gruppene at respondentene har begått gjentatte kriminelle handlinger. Det vil eksempelvis være vanskelig å vise til endringer dersom det har forekommet en enkelt stående handling med påfølgende dom. Det vil være mer utfordrende å finne respondenter til den andre gruppen enn hva tilfellet vil være til den første. Respondenter til den andre gruppen foreligger som en FoU utfordring.

Budsjettformål:

NAERINGSPH-Nærings-phd