Hva fremmer og hemmer at tidligere domfelte avstår fra å begå nye kriminelle handlinger? Betydningen av arbeid i desistance-prosessen.

Hva fremmer og hemmer at domfelt begår nye lovbrudd. Betydningen av arbeid og et arbeidsrettet tiltak i desistance prosessen.Målet med dette prosjektet er å få mer kunnskap om hva som får domfelte til å avstå fra å begå nye kriminelle handlinger i etterkant av soning. Studien vil sentraliseres rundt jobbsøkere fra det arbeidsrettede tiltaket for domfelte, Ny start. Et tiltak som for tiden er den eneste av sitt slag i norsk sammenheng. Betydningen av arbeid vil med det stå sentralt i denne studien. Overgangen fra soning til løslatelse er en vanskelig og kritisk fase og flere begår nye lovbrudd i etterkant av løslatelse. Betydning av arbeid fremheves i forskningslitteraturen og mange rehabiliteringstiltak er nettopp rettet inn mot å få tidligere domfelte i arbeid. Forskningen er imidlertid noe sprikende når det kommer til betydningen av arbeid. De studiene som har blitt utført i Norge med tema domfelt og arbeid er basert på kvantitative data. Gjennom disse store datasettene får en ikke frem de mekanismene som virker sammen og som gjør seg gjeldene for den enkelt sin prosess med tanke på hva som fremmer og hemmer. Noe som denne studien ønsker å få frem. Det er ellers ingen kjente kvalitative studier som spesifikt undersøker betydningen av arbeid for domfelt i etterkant av soning fra den norske kontekst. En kontekst som er annerledes enn den britiske og den amerikanske hvor det foreligger flere litteratur bidrag. Phd-prosjektet vil i så måte være det første i norsk sammenheng som undersøker hvilken rolle arbeid og arbeidstrening har i livene til domfelte i etterkant av soning. Endringsprosessen domfelte går igjennom med et mål om å etablere et nytt liv uten kriminalitet går under betegnelsen desistance. Det foreligger ikke et godt norsk begrep på denne prosessen. En prosess som Maruna har definert som: «the long-term abstinence from crime among individuals who had previously engaged in persistent patterns of criminal offending». Det kan her legges til at det foreligger gode norske etnografiske studier fra fengslet som institusjon, men tiden i etterkant av løslatelse har vært en mangelvare innenfor norsk forskning foruten om de store registerdata studiene. I løpet av prosjektperioden har det vært to norske disputaser med som omhandler desistanceprosessen. Dette er også de to første fra Norge. Todd-Kvam tok for seg den hindring som store erstatningskrav utgjør for den enkelt sin prosess og Koffeld-Hamidane tok for seg den betydning byggende relasjoner har for den enkeltes prosess i etterkant av soning. Denne studien vil som påpekt ta for seg den betydningen arbeidet kan inneha for den enkelte sin prosess i etterkant av domfellelse og soning. I internasjonal sammenheng har den norske kriminalomsorg ved flere anledninger blitt karakterisert som eksepsjonell. Men kvalitet koster og en kan rettmessig stille seg spørsmålet hvor eksepsjonelle denne er, i alle fall dersom en inkluderer tiden i etterkant av løslatelse. Blir den enkelte sosialisert inn i gode og byggende arenaer? Foreligger det gode kommunale og statlige initiativ som kan støtte denne prosessen? Eller er dette først og fremst betinget gjennom den egeninnsats som den enkelte selv gjør hvor det foreligger en manglende strukturell bro mellom fengsel som institusjon og det samfunn som den enkelte ofte ønsker å være en del av? Inspirert av Marunas klassiske studie: The Liverpool desistance study» har det blitt søkt etter en gruppe som det har gått bra for og en gruppe som det ikke har gått like bra for enda satt opp mot ny kriminalitet. Gjennom dette kvalitative og komparative design har det nå blitt gjennomført 47 intervju, hvor hvert intervju har en varighet på mellom en og to og en halv time hver. Det foreligger 27 intervju til den første gruppen og 20 intervju til den andre. Felles for begge gruppene er en tidligere deltakelse i Ny start og en tidligere vedvarende kriminell aktivitet (Jfr: definisjon Maruna). Målet med studien er å få mer kunnskap om hva som fremmer og hemmer at den enkelte begår nye kriminelle handlinger. Samtidig som at det foreligger et mål om å se på hvilken rolle og betydning arbeid og et arbeidsrettet tiltak kan tillegges i denne sammenheng.

Overgangen fra soning til løslatelse er en vanskelig og kritisk fase, og flere begår nye lovbrudd i etterkant av løslatelse. Betydning av arbeid fremheves i forskningslitteraturen, og mange rehabiliteringstiltak er nettopp rettet inn mot å få tidligere domfelte i arbeid. Forskningen er imidlertid noe sprikende når det gjelder betydningen av arbeid. De fleste studiene som har blitt utført av arbeid og arbeidstreningen etter løslatelse er basert på kvantitative data. Det er få kvalitative studier som undersøker betydningen av arbeid i desistance-prosessen i en norsk kontekst. Dette Phd-prosjektet vil være det første som i en norsk sammenheng undersøker hvilken rolle arbeid og arbeidstrening har i livene til domfelte i etterkant av soning. Phd-prosjektet undersøker dette ved et komparativt og kvalitativt forskningsdesign, inspirert av Marunas klassiske studie: Liverpool desistance study. I denne studien ble det gjort et utvalg av to grupper. Den ene gruppen hadde over tid vist seg å avstå fra sine tidligere kriminelle handlinger (gruppe 1). Den andre gruppen begikk fremdeles lovbrudd. Maruna sammenligner i etterkant historiene og erfaringene til de to gruppene. I phd-prosjektet vil det være et mål om at samtlige respondenter tidligere har vært eller er jobbsøkere i Ny start. Er det noen fellestrekk i historiene eller vendepunkt for gruppen som er «rehabilitert»? Hvilke fellestrekk er det i historiene eller vendepunkt for gruppen som ikke har klart å avstå fra å gjøre nye kriminelle handlinger? Det vil videre være et mål for begge gruppene at respondentene har begått gjentatte kriminelle handlinger. Det vil eksempelvis være vanskelig å vise til endringer dersom det har forekommet en enkelt stående handling med påfølgende dom. Det vil være mer utfordrende å finne respondenter til den andre gruppen enn hva tilfellet vil være til den første. Respondenter til den andre gruppen foreligger som en FoU utfordring.