Dette forskningsprosjektet har undersøkt studieteknikker og bruk av læringsressurser blant 425 studenter ved to norske universiteter. I tillegg har prosjektet testet effekten av to digitale intervensjoner på studentenes lærevaner, ressursbruk og akademiske resultater. Datagrunnlaget omfatter spørreskjemaer, ukentlige læringsjournaler, loggdata fra universitetenes læringsplattformer (LMS), karakterdata hentet fra universitetenes databaser, samt kvalitative dybdeintervjuer med 34 studenter. Prosjektet har gitt verdifull innsikt i studenters studievaner og deres bruk av digitale læringsressurser. Det har også bidratt med forskningsbasert kunnskap om hvordan digitale læremidler kan utformes for å støtte effektiv læring, samt belyst hvordan korte digitale intervensjoner og støttestrukturer kan fremme gode lærevaner.
Prosjektet har gitt verdifull innsikt i studenters lærevaner og bruk av læringsressurser, samt hvordan digitale støttemekanismer kan styrke og støtte disse vanene. Denne kunnskapen er relevant for en bred gruppe aktører i høyere utdanning, inkludert forlag som utvikler læremidler av høy kvalitet, samt institusjoner og fagmiljøer som arbeider for å forbedre studenters læringsopplevelser og -utbytte. I tillegg har prosjektet bidratt med teoretisk, metodisk og empirisk kunnskap som styrker forskningsfeltet – særlig innen selvregulert læring og digitale intervensjoner i høyere utdanning. På samfunnsnivå bidrar dette til forskningsbasert innsikt i hvordan det kan legges bedre til rette for at flere lykkes med høyere utdanning. Dette er spesielt aktuelt i en tid der teknologiske endringer og raske omstillinger i arbeidslivet stiller stadig større krav til kompetanse og livslang læring.
I følge statistisk sentralbyrå klarer kun halvparten av alle studenter å fullføre studieprogrammer på normert tid. Mer alvorlig er at frafallet, altså studenter som begynner på høyere utdanning men ikke fullfører noen grad i det hele tatt, ligger på om lag 33%. Samtidig endrer samfunnet seg raskere enn noen gang. Teknologiske fremskritt og automatisering gjør at jobber forsvinner og erstattes av nye jobber som krever høyere kompetanse. For at Norge skal kunne verne om velferdsstaten, og fortsette å stå sterkt i møte med økt konkurranse fra andre land, er vi avhengige av å hjelpe flere til å lykkes med høyere utdanning .
Prosjektet jobber med denne problemstillingen gjennom å se hvordan man kan bruke mekanismer og intervensjoner i digitale læringsplattformer for å øke studenters læring og gjennomstrømning i høyere utdanning. Prosjektet ventes å gi kunnskap som kan brukes til å forbedre digitale læreplattformer samt tradisjonelle og digitale læremidler. Tidligere forskning viser at lær å lære-intervensjoner kan gi betydelig utslag på studentenes selvregulerte læring, men de fleste studier har vært gjort på fysiske intervensjoner, og mer forskning trengs på hvordan man kan lage vellykkede digitale intervensjoner. Det planlegges derfor blant annet å gjennomføre et eksperiment, i form av en lær å lære-intervensjon, på 300 første års studenter ved OsloMet. Studentene vil randomiseres og deles i en eksperimentgruppe og en kontrollgruppe.
