Tilbake til søkeresultatene

KLIMAFORSK-Stort program klima

Norske fuglefjell før og nå – en fotografisk tidsreise

Tildelt: kr 0,50 mill.

Det marine økosystemene er svært utsatt for påvirkninger av menneskets aktiviteter, både i Norge og på verdensbasis. Økende havtemperaturer har ført til endringer i utbredelsen til av dyreplankton og fiskearter og menneskelige aktiviteter legger beslag på produktive områder og påvirker matfatet for de organismene som lever i kystsonen. De siste tiårene har mange norske sjøfuglbestander opplevd store bestandsnedganger. For eksempel har krykkje-bestanden på det norske fastlandet gått tilbake med 80 % siden 1980-tallet, og mange kolonier er nå tomme for fugl. Tilbakegangen er så alvorlig at arten er oppført som sterkt truet på den norske rødlista. Men krykkja er ikke alene om å slite. På den norske rødliste er langt over halvparten av sjøfuglartene i norske farvann rødlistet på grunn av vedvarende nedgang. Den alvorlige tilbakegangen i sjøfuglbestandene bør være en tankevekker for mange. Sjøfuglene er gode indikatorer for det miljøet de er del av – havet og kysten. De omfattende problemene for disse «havets kanarifugler» varsler med andre ord at tilstanden i de marine økosystemene er i ulage. Prosjektet «Norske fuglefjell før og nå – en fotografisk tidsreise» er et formidlingsprosjekt med fokus på kystmiljøet og den dramatiske bestandsnedgangen hos mange sjøfuglarter. I prosjektet bruker vi sjøfuglenes karismatiske og ikoniske natur til å lage fortellinger om endringene i det marine økosystemet det siste halve århundret. Tanken bak prosjektet har vært å utnytte det solide vitenskapelige kunnskapen om sjøfugl opparbeidet gjennom SEAPOP-programmet (www.seapop.no) og det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl og kombinere det med historisk dokumentasjon. Denne koplingen mellom forskning og populærvitenskapelig kommunikasjon kan gjøre forskningsresultatene mer håndgripelige for publikum. Prosjektet tar utgangspunkt i fotografier og videoopptak gjort i sjøfuglkolonier på 1960-, 1970- og 1980-tallet. Det er samlet inn fotodokumentasjon fra forskere og fotografer som var aktive i den aktuelle tidsperioden. I tillegg er det inkludert fotografier fra det digitale arkivet til Nasjonalbiblioteket og fra fotoarkivet ved Tromsø museum. Filmsekvenser fra 1960-80 tallet fra NRK-arkivene er blitt inkludert i prosjektet gjennom et samarbeid med NRK. Fotografier og videoer ble valgt ut basert på forhåndsdefinerte kriterier for formidlingsverdi og kvalitet. Vi inkluderte både fotografier av hele kolonier for å visualisere endringer i det totale bildet, samt utsnitt av kolonier hvor man kan se individer eller reir i partier som nå er tomme for fugl. Basert på det tilgjengelige historiske film- og fotomateriale, ble det valgt å fokusere fuglefjellene «Runde» (Sunnmøre), «Røst» (Nordland) samt «Syltefjord» og «Hornøya» (Finnmark). Disse lokalitetene dekker en gradient fra Midt-Norge til Øst-Finnmark. Sommeren 2022 og 2023 ble alle disse lokalitetene besøkt og utvalgte historiske fotografier bli re-fotografert. Prosjektet har bygget opp av «kommunikasjonsmoduler» som viser før-og-nå-bilder, samt historiske og nåtidige videoer, akkompagnert med kort og populærvitenskapelig bakgrunnsinformasjon. På denne måten er det lagt til rette for både tekstuell og visuell formidling. Bildematerialet er nå tilrettelagt og systematisert hvilket gir det gode muligheter for nye formidlingsprosjekter om temaet bestandsutvikling hos sjøfugl og endringer i det marine miljøet generelt, for eksempel i samarbeid med museer eller vitenskapssentre.

Gjennom prosjektet visualisere vi de omfattende endringene som har skjedd i de marine økosystemene over et par generasjoner, og gjennom dette håper vi å kunne forme folks oppfatning av det marine miljøet og dets bevaringsbehov. Ved å presentere grunnleggende kunnskap om natur kan vi bidra til å øke kunnskapen om den egentlige referanse-tilstanden til noen av de mest verdsatte økosystemkomponentene og endringene som skjer, og dermed gjøre samfunnet i bedre stand til å ivareta det biologiske mangfoldet. Forhåpentligvis vil det føre til økende interesse og engasjement for forskning og de reelle effektene av menneskenes aktiviteter på det miljøet, samt bidra til å øke offentlig forståelse av og støtte til nye reguleringer og forvaltningsspørsmål knyttet til bevaring av de marine økosystemene.

I «Norske fuglefjell før og nå – en fotografisk tidsreise» vil vi utnytte sjøfuglenes karismatiske og ikoniske natur til å lage fortellinger om endringene i det marine økosystemet det siste halve århundret. Effektene av klimaendringer og annen menneskeskapt påvirkning på våre marine økosystemer oppfattes av mange som en lite håndgripelig trussel. Endringene har foregått gradvis, over mange år. Slike langsomme endringer legger vi ikke nødvendigvis så godt merke til, fordi det vi ser på som normalt sakte forskyves, og i takt med menneskeskapte endringer i bruk av naturen, kan derfor vår aksept for hva som er naturlig, og dermed akseptabelt, endres. Det kan derfor være en utfordring for forskere å kommunisere effektene av mennesket aktivitet på en måte som gjør at folk forstår at endringene skjer her og nå i deres hverdagsmiljø. I prosjektet vil vi ta utgangspunkt i fotografier og videoopptak gjort i sjøfuglkolonier på 1960-, 1970- og 1980-tallet. Vi vil oppsøke de samme koloniene og fotografere de samme områdene med samme utsnitt og vinkel. Billedmaterialet vil deretter bli satt sammen og benyttet som et sterkt visuelt virkemiddel i digital formidling av bestandsutviklingen i de utvalgte fuglefjellene. Prosjektets fundament vil bestå av kommunikasjonsmoduler som viser før-og-nå-bilder samt historiske og nåtidige videoer, akkompagnert med kort og populærvitenskapelig bakgrunnsinformasjon. Disse modulene vil danne grunnlaget for ulike presentasjoner av informasjonen tilpasset ulike målgrupper, og språk. Prosjektet ledes av Norsk institutt for naturforskning og ekspertisen i prosjektgruppen er komplementær, og utgjør i felleskap et sterkt lag med vitenskapelig kompetanse på sjøfugløkologi og bred erfaring med vitenskapelig formidling på en rekke digitale og fysiske plattformer. Dette vil gjøre oss i stand til å visualisere data og kunnskap på en måte som forteller mer og når flere.

Budsjettformål:

KLIMAFORSK-Stort program klima