Tilbake til søkeresultatene

NAERINGSPH-Nærings-phd

Effekten av forskjellige teknikker på ledd- og muskelkrefter i knebøy

Alternativ tittel: Effects of technique on joint and muscles forces in the back squat

Tildelt: kr 1,3 mill.

Prosjektnummer:

333036

Prosjektperiode:

2022 - 2025

Midlene er mottatt fra:

I siste utgave av Verdens Helseorganisasjon anbefalinger for fysisk aktivitet, anbefaler de styrketrening 2-3 dager i uken for å styrke benmassetetthet og øke muskelmasse/unngå muskelsvinn. Knebøy er en flerleddsøvelse som belaster store deler av skjelettmuskulaturen i kroppen og er en essensiell øvelse i mange rehabiliteringsforløp. Knebøy utføres ved at personen bøyer hofte-, kne, og ankelleddet, og dermed seg og setter seg ned på huk for å reversere prosessen ved å strekke ut de respektive leddene. De nevnte leddene arbeider ved hjelp av muskelkraft, hvor muskelkraften bidrar til rotasjon av leddene. Disse rotasjonelle kreftene kalles for leddmomenter og er dermed ansvarlige for menneskelige bevegelser ved hjelp av skjelettmuskulaturen. De fleste studier kalkulerer leddmomentene ved bruk av inverse dynamics-metoden, som er en måte som tar bevegelsen for å kalkulere det minimale leddmomentet som trengs for å strekke ut leddene. Denne metoden er ikke fullstendig fordi den ikke tar høyde for hvordan de ulike musklene bidrar til leddmomentene. Dermed kalkulerer metoden kun minimumsmomentene og ikke de faktiske momentene som produseres over leddene. Eksempelvis vil knebøyerne bidra til å bøye kneet samtidig som den retter ut hoften. Samtidig vil knestrekkerne prøve å strekke ut kneet. Disse to bevegelsene kalles for en kokontraksjon av kneleddet og vil påvirke momentet over kneleddet, noe inverse dynamics-metoden ikke klarer å påvise. I tillegg vil flere flerleddsmuskler påvirke de ulike leddmomentene i en knebøy. Dermed vil det være av stor betydning for fremtidige rehabiliteringsforløp og for personer som ønsker å maksimere knebøy-treningen å undersøke hvordan disse momentene oppstår i en knebøy. Derfor vil hensikten med prosjektet være å benytte muskelmodelleringer for å se hvordan ulik vektbelastning, fotplassering, stangplassering og dybde kan påvirke muskelmomentene i knebøy.

Flere studier viser ulik bruk av muskelaktivering, leddvinkler, og leddmomenter når knebøy utføres med ulik belastning og teknikk. Likevel har de fleste studier kalkulert leddmomentene ved bruk av inverse dynamics, som er en måte som tar bevegelsen for å kalkulere det minimale leddmomentet som trengs for å strekke ut leddene. Denne metoden neglisjerer muskelmomentene og dermed hvordan krefter fra muskel bidrar til å strekke ut leddene. I knebøy vil hamstringen prøve å bøye kneet samtidig som den retter ut hofta, dette kalles for en kokontraksjon av muskelen. Dette vil trolig gjøre knemomentet større enn en inverse dynamics analyse klarer å avdekke, noe som gjør at knestrekkerne må jobbe hardere. En annen metode som kan benyttes for å kalkulere de indre muskelmomentene og avdekke eventuelle kokontraksjoner som oppstår er forward dynamics. Denne metoden innehar beregninger av hva som skjer på innsiden av musklene som jobber over leddet. Derfor vil hensikten med prosjektet være å samle data ved å utføre tredimensjonelle analyser av folk som utfører knebøy. Disse datene vil benyttes til å utføre muskelmodelleringer for å se hvordan ulik vektbelastning, fotplassering, stangplassering og dybde kan påvirke muskelmomentene. Prosjektet har i hovedsak tre sentrale FoU-utfordringer: 1. Utføre reliable og valide beregniner av muskelmomentene. Derfor vil prosjektet bruke et analysesystem som kalles for Anybody. Dette systemet har i flere studier vist seg å ta hensyn til kokontraksjoner over hofte- og kneleddet. 2. Datainnsamlinger vil i hovedsak bli gjennomført i Levanger på en kohort bestående av mosjonister som trener på treningssenter. Derfor vil ikke generaliserbarheten nødvendigvis gjelde andre kohorter som styrkeløftere, eldre, o.l. 3. Siden prosjektet benytter komplekse analyseprogrammer, vil prosjektet være nøye med standardiserte utførelse av knebøy-teknikk. Derfor vil prosjektet ha som målsetning å ha høy indre validitet for å kontrollere konfunderende variabler.

Budsjettformål:

NAERINGSPH-Nærings-phd