Kunnskap og læring fra AgriLink til aktører i kunnskaps- og innovasjonssystemet i den norske jordbrukssektoren (AKIS)

I dette forsterkningsprosjektet finansiert via Norges Forskningsråd var målet å formidle kunnskap fra forskningsprosjektet AgriLink - Agricultural Knowledge: Linking farmers, advisors and researchers to boost innovation, som i 2017-2021 ble finansiert av EUs forskningsprogram Horisont 2020. Hovedmålet med AgriLink var å stimulere til et mer bærekraftig europeisk jordbruk ved å i) øke kunnskapen om hvordan rådgivere deltar i bønders beslutningstaking i innovasjon og ii) styrke rådgivernes bidrag til læring og innovasjon. Utgangspunktet for prosjektet var at jordbruket står overfor en rekke utfordringer med klimaendringer, reduksjon av klimagassutslipp, produksjon av mer fôr og mat, og ta i bruk ny teknologi og innovasjoner, samtidig som bonden skal få et rimelig økonomisk utbytte av arbeidet. Jordbrukets rådgivere har en stor oppgave i å bistå bøndene i å møte disse utfordringene, og vil ha behov for å utvikle både sin faglige og relasjonelle kompetanse for å bidra på en god måte, samt at organisasjonene som sådan også vil ha behov for i større grad å samarbeid både seg imellom og med andre aktører for å bidra til å løse komplekse utfordringer hos bønder og i jordbruket som helhet. Målet med forsterkingsprosjektet var at sentrale aktører i det norske det jordbrukets kunnskaps- og innovasjonssystem (AKIS) skulle bli bedre i stand til å bistå bonden og hans/hennes hjelpere i å skape et mer bærekraftig jordbruk, der dette i hovedsak skulle nås gjennom følgende aktiviteter. Den ene av disse aktivitetene var å utvikle seks policy briefs (politikk notater) om rådgiving basert på hovedfunn og resultater fra AgriLink. Disse ble utviklet på følgende tema som var sentrale i AgriLink: Anbefalinger fra prosjektet AgriLink, Rådgivning ved innføring av ny teknologi, Levende laboratorium (LL) som arbeidsverktøy, Visjonsbaserte scenarier for å avdekke fremtidige rådgivningsbehov, Jordbrukets kunnskaps- og innovasjonssystem (AKIS), og Politikk for jordbruksrådgivning i EUs medlemsland. En annen aktivitet var å presentere og diskutere Policy brief’ene med rådgiverorganisasjonene i jordbruket og en rekke andre aktører som arbeider med bærekraftig jordbruk, samt at policy briefene har blitt sendt til en rekke relevante aktører i det norske AKIS som kan ha nytte av kunnskapen fra AgriLink. En tredje aktivitet var gjennomføring av et nasjonalt rådgiverforum eller en workshop for ledelsen i jordbrukets rådgiverorganisasjoner, der temaet var muligheter for økt samarbeid mellom organisasjonene. Økt samarbeid mellom ulike rådgiverorganisasjoner er en viktig anbefaling fra AgriLink for at jordbruket skal nå sine bærekraftsutfordringer. På workshopen ble fem områder med potensial for økt samarbeid for bedre rådgivning til bønder diskutert. Disse områdene er: Klimarådgivning, Dyrevelferd og bondevelferd, Driftsbygninger og omlegging hos bonden, Datasamarbeid, Opplæring og etterutdanning. Gjennom workshopen samarbeidet organisasjonene om å konkretisere hva man med fordel kan samarbeide mer om og veien videre for å få til dette i praksis. Hovedeffekten av forsterkingsprosjektet er at viktige rådgivningsaktører i Norge har fått tilrettelagt og lettere tilgang til kunnskap som er resultater fra AgriLink, slik at disse kan bidra til forbedret rådgivning til bønder for å utvikle et mer bærekraftig jordbruk. Økt samarbeide mellom rådgiverorganisasjoner både i kompetanseutvikling og rådgivning er et viktig bidrag til å nå dette målet. Prosjektet har også stimulert interessen for å ta i bruk nye metoder for problemløsning gjennom samhandling som Living Lab, som blir tatt i bruk på stadig flere områder både i EU og i Norge. På lengre sikt kan prosjektet potensielt bidra til at norske AKIS-aktører tar tak i endrings- og forbedringsprosesser både i egen organisasjon /institusjon og at aktørene kommer sammen i dialog for å sikre en helhetlig politikk og kunnskapssystem for å møte de store utfordringene i jordbruket og i samfunnet.

De aktivitetene som er gjennomført i forsterkningsprosjektet har ført til at norske rådgivningsaktører og det norske kunnskaps- og innovasjonssystemet i jordbruket (AKIS) har fått tilrettelagt og dermed fått lettere tilgang til kunnskap fra AgriLink-prosjektet. Dette har gjort aktørene bedre i stand til å bistå bonden og dennes hjelpere i å skape et mer bærekraftig jordbruk. Forsterkningsprosjektet har videre bidratt til å løfte temaet rådgivning, kunnskap og innovasjon i jordbrukssektoren, samt stimulert til en mer helhetlig offentlig politikk på feltet. Prosjektet har også stimulert interesse for bruk av nye metoder som Living Lab, der denne metoden er formidlet en rekke ganger til ulike målgrupper. Living Lab som metode er svært relevant da den blir tatt i bruk på stadig flere områder både i EU og Norge. Forsterkingsprosjektet vil bidra til at sentrale aktører i det norske AKIS vil bli bedre i stand til å bistå bonden og hans/hennes hjelpere i å skape et mer bærekraftig jordbruk. Gjennom god formidling og læring i målgruppene for forsterkningsprosjektet er forventet effekt på sikt at aktørene i det norske AKIS gradvis starter og forsterker endrings- og forbedringsprosesser både i egen organisasjon/institusjon og at aktørene i større grad samarbeider for å sikre en helhetlig rådgivning og politikk på feltet for å møte de store utfordringene i jordbruket og samfunnet. Det vil kreve tid å tilpasse det eksisterende systemet, utvikle og etablere nye og til dels felles rådgivningstjenester, øke kompetanse blant rådgivere, lære å bruke nye metoder i ulike sammenhenger, og generelt få til mer samarbeidet mellom aktører i AKIS. På sikt vil mange av de forslagene som kommer frem gjennom AgriLink være avgjørende for at vi får bærekraftige løsninger på flere av våre store samfunnsutfordringer som blant annet har røtter i jordbruket. Klimautfordringer er et område som er krevende for jordbruket, samt utvikling av et mer bærekraftig matsystem, styrke sirkulære prosesser, øke innenlands fôrproduksjon osv., som er viktige mål og utfordringer både for jordbruket og samfunnet som helhet (LMD 2016, LMD 2021, Hurdalsplattformen 2021, Regjeringen 2016).

Horisont 2020-prosjektet AgriLink er i en sluttfase. 16 partnere fra 13 land har arbeidet i over fire år med analyser om hvilken kunnskap som er viktig for bonden og hvor kunnskapen kommer fra. Det ble gjennomført et stort empirisk og analytisk arbeid som har resultert i et stort antall rapporter på engelsk, flere vitenskapelige artikler som er under publisering og en rekke formidlingstiltak. Noe er formidlet allerede på norsk, men det er et stort potensial i å forsterke virkningen fra AgriLink til Norge. Hovedmålet for dette forsterkingsprosjektet er å formidle kunnskap og bidra til læring basert på resultater og erfaringer fra AgriLink til sentrale aktører i det norske kunnskaps- og innovasjonssystemet for jordbruket (AKIS). Forsterkningsprosjektet vil gjøre det mulig å sammenfatte de viktigste resultatene fra AgriLink, tilpasse dette til norske forhold og gjøre det enkelt tilgjengelig for norske aktører i en kortfattet form. Formidlingen kombineres med å videreutvikle nettverk slik at det blir styrket arenaer hvor formidling og læring kan foregå. Dette vil gi effekt også på lang sikt. Det skal gjennomføres fire aktiviteter som består av utforming av korte notater (policy brief), gjennomføring av formidlingsseminarer, arrangere et nasjonalt forum for rådgiving til jordbruket og produksjon av videoer. Ved å gjennomføre disse aktivitetene vil en god del av prosjektresultatene bli bedre utnyttet og bidra til en merverdi av prosjektet. Rådgivingsdelen av AKIS i Norge har behov for slike initiativ. Virkningen av dette kan for eksempel være iverksetting av sterkere samarbeidstiltak knyttet til kunnskaps- og kompetanseutvikling for rådgiving. Hovedeffekten vil være at sentrale aktører i det norske AKIS vil bli bedre i stand til å bistå bonden og hans/hennes hjelpere i å skape et mer bærekraftig jordbruk. På lengre sikt kan dette bidra til mer bærekraftige løsninger på samfunnsutfordringer, som reduksjon i klimautslipp og utvikling av et mer bærekraftig matsystem.