Informasjonsbehandling i etterforskning

Etterforskning må forstås som en informasjonsbehandlingsprosess. I praksis foregår en innsamling og fortolkning av informasjon i den hensikt å utvikle kunnskap om noe som har skjedd, om hvem som har gjort hva, hvordan, hvorfor, hvor og når. Politiet har tradisjonelt vært gode på informasjonsinnhenting, men har behov for å styrke sine evner til informasjonsbehandling i en tid hvor informasjonsmengdene stadig øker. Etterforskere, som mennesker ellers, har kognitive begrensninger. Vi har liten simultankapasitet og vi har utfordringer med å lagre informasjon i vår hukommelse. Som en løsning på dette forholder vi oss til forenklede tankemønstre som tommelfingerregler og vi konstruerer årsakssammenhenger for å binde informasjon sammen. For å evne å håndtere disse utfordringene støtter etterforskere seg til en etablert hypotesedrevet etterforskningsmetode hvor alternative forklaringer utvikles og testes. Dette er en arbeidsmetode som har nytte av et teknologisk informasjonssystem i utføringen. Etterforskning og informasjonssystemer har hver for seg vært gjenstand for forskning. Teknologer har utviklet systemer som støtter polisiære oppgaver, særlig analyse av store mengder data, digital sporsikring og bruk av kunstig intelligens. Dette er informasjonssystemer som løser avanserte oppgaver, men som i mindre grad har forankring til etterforskningsprosessen. Dette forskningsprosjektet har en ambisjon om å være en brobygger mellom etterforskningsfaget og informasjonsteknologien og utvikle et konseptuelt rammeverk for bruk av informasjonssystemer i etterforskning. Gjennom dette arbeidet søker forskningsprosjektet å legge til rette for at etterforskning i større grad kan utføres slik etterforskning metodisk er definert og derigjennom sikre økt kvalitet i politiets straffesaksbehandling.

Etterforskning må forstås som en informasjonsbehandlingsprosess. I praksis foregår innsamling og behandling av opplysninger i den hensikt å utvikle kunnskap om noe som har skjedd. Informasjonsbehandlingen betraktes som den vanskeligste men samtidig viktigste egenskapen for å kunne mestre etterforskningsarbeidet. Etterforskere støtter seg i denne prosessen til etablert etterforskningsmetode. Hvordan fremstår opplysninger fra et avhør i etterforskningsprosessen? Hva med data sikret fra en telefon, opplysninger fra en åstedsundersøkelse eller et tips til politiet? Dette forskningsprosjektet har en ambisjon om å etablere et konseptuelt rammeverk for bruk av informasjonssystemer som understøtter etterforskningsprosessen. Prosjektet vil være en brobygger mellom disiplinene informasjonsteknologi og etterforskning. Etterforskning og informasjonssystemer har hver for seg vært gjenstand for forskning. Utvikling av informasjonssystemer med forankring i etterforskningsprosessen og dens formål har derimot i liten grad vært gjenstand for forskning. Teknologer har utviklet systemer som støtter polisiære oppgaver, særlig analyse av store mengder data, digital sporsikring og bruk av kunstig intelligens. Disse informasjonssystemene løser tekniske oppgaver men har i liten grad forankring til etterforskningsprosessen. Hva kjennetegner moderne informasjonssystemer benyttet i etterforskning? I hvilken grad understøtter de etterforskningsprosessen? Bidrar de til økt forståelse av informasjon eller til identifisering av informasjonsmangler i etterforskninger? Gjennom å besvare disse spørsmålene søker prosjektet å utvikle et konseptuelt rammeverk for informasjonssystemer som understøtter informasjonsbehandlingen i etterforskning.