Modernistiske forfattere utforsket ulike tidsaspekter ved både poesi og prosa. De var selv svært bevisste på at de hørte hjemme i moderniteten og dette nedfelte seg tydelig i tekstene. Samtidig satte de ord på selve det sammensuriet av ulike rytmer og temporaliteter som kjennetegner moderniteten. Moderne samfunn både innbyr til og pålegger menneskene en rekke ulike tidsmessige strukturer. Spesielt gjelder dette for nye former for arbeid.
Selv om mye har blitt skrevet om modernismens generelle tidsoppfatning og historieforståelse, har det i liten grad blitt forsket på hvordan arbeid blir fremstilt i modernistisk litteratur. Dette skyldes nok at vi fortsatt bygger på en forestilling om estetisk autonomi i modernismen som gjør at kunst og litteratur holdes adskilt fra sosio-økonomiske forhold. Videre har det helt sentrale forholdet mellom tid og arbeid blitt oversett, i tillegg til at vi har manglet nødvendige verktøy for å kunne analysere hvordan dette forholdet er synlig i litterære tekster.
I virkeligheten henger arbeid nøye sammen med de tidsmessige strukturene som styrer alles liv både på et individuelt og kollektivt plan. Det engelske ordet «occupation» er beskrivende i så måte, fordi det kan referere både til det yrket man har og til hvordan man skal bruke tiden sin. De modernistiske forfatterne måtte ta stilling til hva det egentlig ville si å være profesjonell forfatter, i en tid da sosial identitet i økende grad ble knyttet til yrke i samfunnet som helhet. I tillegg ble forfatteren og kunstnerens aktivitet gjenstand for det Maurizio Lazzarato har kalt for «kronofagiske» eller tidsoppslukende økonomiske krefter. Modernistiske tekster benytter ofte forfatter- eller kunstnerfiguren som et middel til å utforske potensielt frigjørende måter å forholde seg til tid på. Modernistenes litterære tids-eksperimentering kan derfor bidra til å kaste et kritisk lys på forholdet mellom arbeid og tid i moderniteten.
The formally inventive works of modernist writers continue to invite critical reflection on forms of temporality. Few scholars, by contrast, have considered it worthwhile to study representations of work in modernist writing, assumed to be absorbed in internal matters of form and language. Yet work relates fundamentally to the social organization of time: the question of temporality therefore presents a key to the problem of work in modernist literature. A modernist preoccupation with the writer’s occupation, in quest of liberated ways of inhabiting time, offers a critical lens onto the socio-temporality of work at a moment of historic transformations in the social division of labor.
This project explores the temporality of the writer’s work in British and American modernist literature. Four research papers address different ways in which modernist texts represent the writer and artist’s relation to time, with due attention to dimensions of class, gender, and race. Together these papers form the basis for the first book-length study on the temporality of work in modernist literature. The project demonstrates the far-reaching potential of an innovative approach to work and social time in literature and culture as a productive field of inquiry to be pursued in future projects.
The three-year project forms a collaboration between Bard College, the University of Pennsylvania, and the “Temporal Experiments” research group at the University of Oslo. Spending a year at each of these institutions, the project manager will work closely with Alys Moody, Paul K. Saint-Amour, and Bruce E. Barnhart, leading scholars of modernism whose research has broken new ground on modernist conceptions of the artist, the economies of modernist literary production, and the intersections of economics and temporality in modernist writing.
