Til tross for at politiske partier er sentrale i å utvikle klimapolitikk, er det forsket lite på strategiene og påvirkningen deres, spesielt i et sammenlignende perspektiv. Målet med PARTYCLIM-prosjektet er å adressere mangelen på systematiske og sammenlignbare data på partiers klimapolitikk, og å gjennomføre den mest omfattende analysen av rollen til politiske partier i klimapolitikken som har vært gjort til nå.
Forskningsspørsmålene er:
1: Hvor 'pro' eller 'anti'-klima er partier i industrialiserte land, og hva forklarer variasjonene?
2: Når og hvordan konkurrerer partier om klimapolitikk, og hva forklarer variasjonene?
3: Hvordan påvirker befolkningens klimaholdninger hvordan partier posisjonerer seg og konkurrerer på klima?
4: Hvordan påvirker partiers preferanser i klimapolitikken regjeringers politikk?
5: I hvilken grad kan variasjon i lands klimapolitikk forklares av partipolitisk konkurranse?
Med hjelp av kunstig intelligens og håndkoding utført av 18 eksperter har prosjektet bygget et datasett som har kartlagt klimapolitikken til partier i tyve industrialiserte land fra 2002-2022. Vi har kartlagt klima-relevant innhold i over 500 partiprogrammer; hvor 'pro' eller 'anti'-klima partiene er; hvilke sektorer (f.eks. transport, energi, jordbruk) partiene fokuserer på når de omtaler klima; hvorvidt de foreslår konkrete virkemidler; og hvilke type klimavirkemidler som blir foreslått. Datasettet lar oss utforske mønster mellom partier og land, og trender over tid. I senere faser av prosjektet skal våre statistiske analyser kombineres med et dypdykk i og sammenligning av klimapolitikken i fire land: Australia, Norge, Storbritannia og USA.
Det empiriske omfanget, kombinasjonen av forskningsmetoder og ambisjonsnivået i prosjektet er nytt, og vil levere viktig kunnskap om klimapolitikk på et kritisk tidspunkt for menneskeheten. Funn fra prosjektet vil avsløre hvordan etablerte partisystemer responderer på nye og utfordrende samfunnsproblemer, og kaste lys over muligheter og utfordringer for politisk omstilling til lavutslippssamfunnet.
Political parties lie at the heart of climate change politics, yet their strategies and influence are woefully understudied, especially in a comparative perspective. The goal of this project is to address the lack of systematic and comparative data on political parties’ climate change positions and provide the most comprehensive analysis of the role of political parties in climate politics to date. The project research questions (RQs) are:
RQ1: How do parties position themselves on climate change, and what explains the variation?
RQ2: What is the structure of party competition on climate change in developed countries, and what explains the variation?
RQ3: What is the role of public opinion in explaining party positions (RQ1) and party competition (RQ2) on climate change?
RQ4: How do political parties’ climate policy preferences shape government policy?
RQ5: To what extent is variation in countries’ climate change ambitions explained by party competition?
To answer these questions, the project will bridge the comparative climate policy and party politics literatures. Using an innovative approach to hand-coding party manifestos, the project will create a data set of parties' climate policy preferences across 20 countries covering four election periods, encompassing over 300 parties-at-election. The focus will be on developed countries, as these are the largest emitters with the greatest responsibility to reduce emissions and because they have established (and therefore comparable) party systems. Large-N quantitative and medium-N methods will be combined with intensive case study analysis of Australia, Norway, the UK and the US. The empirical scope, mixed-methods approach and ambition of the project is novel and will deliver critical knowledge about climate politics at a vital moment in time.
