Flere barn og unge i dagens samfunn møter sammensatte utfordringer knyttet til kriminalitet. Den raske utviklingen barn gjennomgår i ungdomsårene øker risikoen for antisosial atferd. For noen barn bidrar også psykiske lidelser til å øke risikoen for å bli både forbryter og offer. Som reaksjon på dette ser vi over hele verden en strafferettspolitikk og rettsordning i endring – med økende fokus på at barnets handlinger utgjør en trussel mot samfunnet.
Samtidig legger barns rettigheter, og særlig prinsippet om barnets beste, begrensninger på strafferetten. Et grunnleggende premiss i FNs barnekonvensjon er at barn er under utvikling og dermed må behandles annerledes enn voksne. Dette barneperspektivet står i spenning til det økende presset på å bruke risikobaserte strafferettslige reaksjoner. Hvordan kan hensynet til samfunnets sikkerhet ivaretas, samtidig som barnets rettigheter beskyttes?
Reglene om strafferettslig utilregnelighet begrenser ansvaret for lovbrytere med psykiske lidelser. På den annen side vil psykiske lidelser vektlegges i risikovurderinger som begrunnelse for bruk av preventive reaksjoner for å forhindre fremtidige lovbrudd. Problemet er at barneperspektivet er dårlig forstått og integrert i vurderinger av utilregnelighet og voldsrisiko hos barn. Resultatet er at strafferetten ikke tilstrekkelig ivaretar barns særlige behov, men åpner for at barn med alvorlig psykisk sykdom og funksjonsnedsettelser kan idømmes tidsubestemte, risikobaserte reaksjoner.
CHILDCRIM vil studere hvilken betydning det har at lovbryteren er et barn i rettslige og rettspsykiatriske vurderinger av utilregnelighet og voldsrisiko. Studien er basert på et unikt datamateriale av alle norske dommer og rettspsykiatriske erklæringer i saker som gjelder barn i perioden 2013-2024. Gjennom å integrere forskning om utvikling, psykiske lidelser og risikofaktorer hos barn vil prosjektet frembringe ny kunnskap og identifisere behov for endret rettslig regulering og praksis.
An urgent challenge facing democratic societies is how to handle mentally disordered children who commit serious violent crimes, or even murder. How to integrate concern for social safety with concern for these children’s development and rights? The legal doctrine of criminal insanity limits accountability for mentally disordered offenders, while preventive reactions are risk-based reactions used to prevent future (re)offending. Insanity and risk assessments apply to both child and adult offenders. However, assessments of children must recognize the child premise, i.e., children are still developing and thus differ from adults, and require different treatment.
CHILDCRIM is the first comprehensive study of the child premise in legal and forensic assessments of mentally disordered children who have committed serious crimes. As the first researchers to have been granted access to all Norwegian judgments and forensic reports about children from 2013-2024, the project will build on unique data. Through multidisciplinary analysis of these data, CHILDCRIM will advance knowledge and understanding of the child premise in forensic and legal assessments of mentally disordered children. By fusing legal and mental health perspectives, also including comparative insights, CHILDCRIM will provide clarification of how forensic experts and legal decision-makers should consider the child premise. CHILDCRIM targets an international gold standard for legal and forensic practice, which can lead to improved legislation and practice that takes into account the vulnerability of children at risk.
CHILDCRIM is suitably located in Bergen, Norway, and is a collaboration between the University of Bergen and the Haukeland University Hospital. Together with world leading scholars and dedicated advisors, the solid interdisciplinary research team will advance the research field beyond the state of the art and produce knowledge with wide impact both in the scientific community and in society.