VAM-Velferd, arbeidsliv og migrasjon

Å treffe avgjørelser i barnevernssaker er en vanskelig oppgave som kan få store konsekvenser for de involverte. Norge har fått kritikk fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i en rekke avgjørelser. Fremfor alt har kritikken dreid seg om at man i avgjørelsene ikke har vist at det er foretatt en balansert avveining av foreldrenes og barnets interesser, og ikke har basert seg på et tilstrekkelig faktagrunnlag, herunder oppdaterte sakkyndigutredninger. Dette prosjektet tar opp kritikken fra EMD og omsetter den i tre arbeidspakker: Vi skal 1) sammenligne bruken av sakkyndige i Norge, Sverige, Tyskland og England gjennom å studere rettskildemateriale, samt undersøke og sammenligne domstolens bruk av sakkyndiges rapporter før/etter innføringen av standardmandater 2) utvikle og teste et intervju til bruk for sakkyndige i samtale med barn, samt analysere sakkyndighetsrapporter med henblikk på kvalitet mm., og 3) sammenligne norske og svenske rettslige avgjørelser i barnevernssaker for å identifisere hvordan de begrunner vurderingen av barnets beste og foreldrenes rettigheter, inkludert bruken av de sakkyndige vurderingene. Et viktig resultat av studiene vil være at vi oppnår mer lik praksis på tvers av sakkyndiges mandater, tilnærminger og konklusjoner til det bedre for barn og deres foresatte. Vi er et tverrfaglig team av psykologer og jurister med kompetanse innenfor klinisk, retts- og utviklingspsykologi, samt innenfor prosess- og barnevernsrett. I oktober 2024 får vi også en sosiolog med spesialisering innen bevisteori og bevisvurdering knyttet til oss. Det første året har blitt brukt til søknader til ulike instanser (Sikt, Bufdir, Rådet for taushetsplikt og forskning, intern etisk komite, etikmyndigheten i Sverige) for å få gjennomføre de ulike studiene. Alle godkjenninger foreligger nå, og vi har innhentet 300 sakkyndighetsrapporter, domstolsavgjørelser knyttet til disse sakene, bidratt til å utforme standardmandater i barnevernssaker og samordnet oss med våre tyske kollegaer. Vi har kodet og kvalitetssikret alle sakkyndighetsrapportene, presentert de første resultatene fra disse på en internasjonal og en nasjonal konferanse, og skriver nå opp tre vitenskapelige bidrag fra dette materialet. I tillegg har vi startet på utviklingen av samtalemetodikken ovenfor barn. Av formidling har vi avholdt en konferanse for praktikere, byråkrater og forskere, samt deltatt på den årlige internasjonale konferansen i rettspsykologi (The American Psychology-Law Society (ap-ls.org) med et foredrag basert på material fra prosjektet. Til sist har vi opprettet en hjemmeside med informasjon om prosjektet, og UiO har utgitt en podkast hvor prosjektet og sentrale problemstillinger i dette diskuteres ( https://www.uio.no/om/aktuelt/universitetsplassen/podkast/ ).

Criticism towards the Norwegian CPS practice has been put forward by the ECtHR that criticised Norwegian courts for focusing solely on the child’s rights instead of combining these with the rights of the parents. The criticism also concerned insufficient evidence, including the lack of updated expert reports where the parents’ life situation had changed. Also the Norwegian Government expressed a need to improve the formal framework around expert reports, specifically that the lack of standardized procedures and uniform approaches may affect the legal security of the parties and result in less equal and fair decisions. The variation amongst mandates and the random interviewing practice amongst experts in CPS cases may affect legal decision-making, why it is an urgent need to provide scientific evidence on how expert reports are used in CPS cases, and develop uniformed procedures. We will study how four parties to the ECHR use experts in CPS cases, and examine if standardized mandates affect the Norwegian legal decisions. We will make qualitative and quantitative comparisons of the Norwegian and Swedish judgements to explore how authorities evaluate and justify the child’s best interest and the rights of the parents in CPS proceedings, including what mandates, approach and theoretical foundation the experts apply when providing the Courts with their reports. To secure the opinion of the child in an interview, we will develop a digital approach to assist experts and test the effects of this intervention in a quasi-experimental design. For these purposes we will use a large-scale register data of more than 700 experts´reports per year, compare ad hoc vs. standard mandates in terms of the precision to the CWA of the experts´ evaluations, testing a child friendly App interview, and integrate archive data from the Norwegian and Swedish Courts and Norwegian CWS boards to examine complex pathways of and compare the judicial decision-making process in Norway vs Sweden.