Kina bidrar betydelig til globale miljøproblemer og er derfor helt sentral i arbeidet med å løse dem. Kinas politikk og handlinger har dermed viktige implikasjoner for global miljøstyring. Landet har blitt en stadig viktigere aktør i internasjonale relasjoner generelt. Gitt Kinas innenrikspolitikk og rolle i internasjonal miljøpolitikk det siste tiåret, er vårt overordnede forskningsspørsmål:
Hvordan kan vi forklare Kinas rolle i internasjonalt miljøsamarbeid om klimaendringer, tap av biologisk mangfold og forurensning/kjemikalier? Vi deler dette spørsmålet inn i to forskningsemner: 1) Hvordan passer ulike typer globale styringsroller til å beskrive Kinas adferd i global miljøstyring? Vi skiller mellom leder, etternøler, brobygger og tilskuer-rollen, i tillegg til maktbruk og utvikler et sett med indikatorer for å skjelne mellom disse rollene. 2) Hva er de viktigste nasjonale og internasjonale driverne for endringer i Kinas roller og ambisjoner i global miljøstyring?
For å forstå disse spørsmålene undersøker vi endringer i Kinas politikk og handlinger over tid og sammenligner på tvers av de tre problemområdene. Globalt miljøsamarbeid er en egnet arena for å utøve lederskap fordi miljø generelt blir sett på som en 'lavpolitisk' arena, sammenlignet med 'høypolitikken' knyttet til utenrikspolitikk, sikkerhet og handel.
For å komme i gang, hadde partnere et oppstartseminar i oktober 2023, og første workshop august 2024 ble avholdt på FNI, med alle partnere fra Kina og Norge til stede. Foreløpige resultater er et rammeverk med indikatorer for å kunne sammenligne på tvers av forskningsområdene. Prosjektdeltakerne kommer fra forskjellige disipliner og det var derfor viktig å utvikle et felles rammeverk. Arbeid med fagfellevurderte artikler er godt i gang, bl.a. biologisk mangfold. Prosjektdeltakerne har deltatt på/i: klimatoppmøtet (COP28) Dubai; forhandlinger for plastavtalen Nairobi; feltarbeid i Kina og Nairobi; delegasjon med klima- og miljøminister på offisielt besøk til Kina; intervjuet norske aktører om Kinas rolle i globale miljøforhandlinger. Utadrettet virksomhet: presentasjoner i Norge, som Arendalsuka, og på internasjonale konferanser, som International Studies Association.
Foreløpige funn er at Kina ikke overraskende spiller en aktiv og sentral rolle i global miljøstyring på internasjonale miljøforhandlinger om klimaendringer, biologisk mangfold og kjemikalier/forurensning. Graden av aktivitet og engasjement varierer mellom de tre områdene.
Til tross for geopolitiske spenninger mellom Kina og vestlige land, er klima et område hvor internasjonalt samarbeid virker mulig. Kinas CO2-utslipp vil trolig falle i 2024, samtidig bygger Kina nye kullkraftverk, som gir noe blandede signaler. Eksport av fornybar energi og elektriske kjøretøy bidrar til det grønne skiftet globalt, men avhengigheten av Kina skaper utfordringer. Nasjonalt kom Kinas statsråd med nye og mer ambisiøse karbon- og klimamål sommeren 2024, som setter agendaen for det videre arbeidet med klima i Kina, og kan være grunnlag for mer ambisiøse mål og samarbeid globalt.
Kina delte vertskap med Canada for den 15. Partskonferansen (COP15) under Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og bidro til enighet om en fornyet avtale for natur. Kina hadde høye ambisjoner om å bevege Naturavtalen i retning av egne målsettinger og spilte en avgjørende rolle for å få afrikanske land på linje med flertallet i den endelige avtalen: Mange afrikanske land frykter at digitalisering av genetisk informasjon kan undergrave CBDs regime for tilgang og rettmessig fordeling av godene fra bruk av genmateriale. Kina skårer generelt lavt på lederskapsindikatorene, i et par tilfeller på grensen til etternøler-indikatoren. Det kinesiske begrepet ‘ecological civilization’ fremsto som nærmere bærekraftig bruk enn bevaring av biologisk mangfold og Kina fikk derfor ingen støtte fra andre parter for denne endringen. Kina skårer lavt på nasjonal naturforvaltning og kan ikke lene seg på egne måloppnåelser for å lede globalt biomangfold-arbeid.
Når det gjelder Kinas rolle i å forme en ny internasjonal miljøavtale for å forhindre og redusere plast forurensning ser vi en stor endring fra et Kina som kun for et par år siden hadde en passiv rolle og viste varsomhet knyttet til å adressere denne problematikken. Kina har styrket sin tilstedeværelse innenfor dette feltet på globalt nivå de senere årene. Avtalen er ikke på plass enda, så det gjenstår å se hvilken rolle Kina vil ha og ta i den siste runde med forhandlinger som skal finne sted i Sør-Korea senere i år. Basert på Kinas posisjonering innenfor rammen på de foregående forhandlingsmøtene er det ikke usannsynlig kommer til å jobbe mot det mest ambisiøse rammeverket for avtalen.
Det er fremdeles mange spørsmål som skal undersøkes om Kinas energi-, klima- og miljøpolitikk. Prosjektet vil gi innsikt i Kinas nye globale rolle og bidra til å forstå landets nøkkelrolle i andre spørsmål om verdensordenen.
As a major contributor to global environmental problems, China is central to solving them. Its actions have important implications for the effectiveness of global environmental governance (GEG), as China’s role may involve wielding its structural power, building coalitions, and exercising leadership ambitions. Global environmental cooperation could be a suitable arena for practicing leadership because the environment is generally seen as a ‘low-politics’ arena, compared to the ‘high-politics’ associated with foreign policy related to security and trade. International environmental politics are also linked to key national interests in controlling scarce energy and natural resources and foreign policy ambitions, sometimes with crucial repercussions for poor countries, global security, and world order. While environmental politics is advancing on international agendas the geopolitical situation is becoming increasingly tense, not least between China and the West. This calls for a study of China’s role and behaviour in GEG, narrowing our focus to international environmental negotiations on climate change, biodiversity, and chemicals/pollution. These issues may be a useful prism for understanding China’s key role in other world order issues.
Given China’s domestic politics and role in international environmental politics in the last decade, our overarching research question is: How can we assess and explain China’s roles in international environmental cooperation on climate change, biodiversity loss and pollution / chemicals? This can be divided into two research topics: 1) How to pinpoint and describe (variation in) China’s role – can its role be categorised in terms of leadership, as the laggard, or structural power? 2) What are the major domestic and international drivers accounting for China’s evolving role and ambitions in GEG?
We examine changes in Chinas behaviour over time and compare across these issue areas.