Kina bidrar betydelig til globale miljøproblemer og er derfor helt sentral i arbeidet med å løse dem. Kinas politikk og handlinger har dermed viktige implikasjoner for global miljøstyring. Landet har blitt en stadig viktigere aktør i internasjonale relasjoner generelt. Gitt Kinas innenrikspolitikk og rolle i internasjonal miljøpolitikk det siste tiåret, er vårt overordnede forskningsspørsmål:
Hvordan kan vi forklare Kinas rolle i internasjonalt miljøsamarbeid om klimaendringer, tap av biologisk mangfold og forurensning/kjemikalier? For å svare på spørsmålet undersøker vi endringer i Kinas politikk og handlinger over tid og sammenligner på tvers av de tre problemområdene. Globalt miljøsamarbeid er en egnet arena for å utøve lederskap fordi miljø generelt blir sett på som en 'lavpolitisk' arena, sammenlignet med 'høypolitikken' knyttet til utenrikspolitikk, sikkerhet og handel.
I oktober 2025 skal hele prosjektteamet ha workshop på Tsinghua Universitet for å diskutere forskningsresultater. Arbeid med fagfellevurderte artikler er godt i gang: China’s role in global biodiversity governance er akseptert i tidsskriftet Asian Perspective; Minamata-konvensjonen og klima/miljøpolitikk er akseptert i One Earth; artikkel som sammenligner industrielt lederskap i klimapolitikken og stormakts-rivalisering mellom Kina, USA og EU er i gang. Prosjektdeltakerne har deltatt på/i bl.a. forhandlinger for plastavtalen i Korea; intervjuet norske aktører om Kinas rolle i globale miljøforhandlinger. Utadrettet virksomhet: presentasjoner i Norge, som Arendalsuka, Klimafestivalen og på internasjonale seminarer/konferanser. Flere av prosjektdeltakerne er også medlemmer i ekspertgrupper på global klimastyring, sirkulær økonomi under China Council for International Cooperation on Environment and Development (CCICED) med direkte relevans for prosjektarbeidet. Et kort feltarbeid finner sted i Kina oktober, med intervjuer/møter med akademia og departement.
Geopolitiske spenninger mellom Kina og vestlige land øker. Internasjonalt klimasamarbeid er fortsatt mulig, men utfordrende grunnet USAs utmelding fra Parisavtalen. Mange påpeker at sterkt lederskap fra Kina (og EU) derfor er avgjørende fremover. Klima, det grønne skiftet, geopolitikk og sikkerhet kobles i økende grad. Kinas dominans av forsyningskjedene for det grønne skiftet globalt, skaper utfordringer. Nasjonalt har Kinas CO2-utslipp falt de siste 12 mndr., samtidig som kull fortsatt dominerer energibildet. Kinas 15. femårsplan (2026-2030), og målet om utslippstopp i 2030 nærmer seg. Kina kunngjorde oppdaterte klimamål nylig: redusere de totale klimagassutslippene med sju til ti prosent innen 2035. Gitt Kinas store fremskritt på fornybar energi, betegnes målene som svakere enn forventet selv om det representerer en økning i landets klimaambisjoner. Det antas at Kina vil kunne oppnå og overgå sine forpliktelser på papiret grunnet fremgangen de siste årene med energiomstillingen.
I 2024 delte Kina vertskap med Canada for den 15. Partskonferansen (COP15) under Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og bidro til enighet om en fornyet avtale for natur. Kina hadde høye ambisjoner om å bevege Naturavtalen i retning av egne målsettinger og spilte en avgjørende rolle for å få afrikanske land på linje med flertallet i den endelige avtalen: Mange afrikanske land frykter at digitalisering av genetisk informasjon kan undergrave CBDs regime for tilgang og rettmessig fordeling av godene fra bruk av genmateriale. Kina skårer generelt lavt på lederskapsindikatorene, i et par tilfeller på grensen til etternøler-indikatoren. Det kinesiske begrepet ‘ecological civilization’ fremsto som nærmere bærekraftig bruk enn bevaring av biologisk mangfold og Kina fikk derfor ingen støtte fra andre parter for denne endringen. Kina skårer lavt på nasjonal naturforvaltning og kan ikke lene seg på egne måloppnåelser for å lede globalt biomangfold-arbeid.
Kina deltar aktivt i forhandlingene om en ny global og juridisk bindende miljøavtale for å forhindre og redusere plastforurensning. Kina er ikke blant de mer ambisiøse landene i forhandlingene, men vi ser en stor endring fra noen år tilbake, da Kina hadde en mer passiv rolle og viste varsomhet knyttet til å adressere denne problematikken internasjonalt (nasjonalt har Kina lansert en egen femårig handlingsplan for å redusere plastforurensning). Den globale avtalen kom ikke på plass i løpet av den opprinnelige tidsplanen (utgangen av 2024), og det gjenstår å se hvilken rolle Kina vil ha og ta i de neste rundene med forhandlinger. Gitt Kinas betydelige produksjon, forbruk og eksport av plast er det ifølge forhandlere fra andre land avgjørende at Kina er med på en endelig avtale. Dette bidrar til at Kina har en viktig rolle i forhandlingene.
As a major contributor to global environmental problems, China is central to solving them. Its actions have important implications for the effectiveness of global environmental governance (GEG), as China’s role may involve wielding its structural power, building coalitions, and exercising leadership ambitions. Global environmental cooperation could be a suitable arena for practicing leadership because the environment is generally seen as a ‘low-politics’ arena, compared to the ‘high-politics’ associated with foreign policy related to security and trade. International environmental politics are also linked to key national interests in controlling scarce energy and natural resources and foreign policy ambitions, sometimes with crucial repercussions for poor countries, global security, and world order. While environmental politics is advancing on international agendas the geopolitical situation is becoming increasingly tense, not least between China and the West. This calls for a study of China’s role and behaviour in GEG, narrowing our focus to international environmental negotiations on climate change, biodiversity, and chemicals/pollution. These issues may be a useful prism for understanding China’s key role in other world order issues.
Given China’s domestic politics and role in international environmental politics in the last decade, our overarching research question is: How can we assess and explain China’s roles in international environmental cooperation on climate change, biodiversity loss and pollution / chemicals? This can be divided into two research topics: 1) How to pinpoint and describe (variation in) China’s role – can its role be categorised in terms of leadership, as the laggard, or structural power? 2) What are the major domestic and international drivers accounting for China’s evolving role and ambitions in GEG?
We examine changes in Chinas behaviour over time and compare across these issue areas.
