FRIPRO-Fri prosjektstøtte

Justisfeltet i Norge har de siste årene gjennomgått omfattende restrukturerings- og digitaliseringsprosesser. Kunnskapsgrunnlaget bak reformene og de digitale verktøy som inngår som en del av dem, blir i stor og økende grad produsert av konsulentselskaper og interesseorganisasjoner, som dermed blir en viktig premissleverandør for justispolitikken. Hvilken betydning har det at kriminalpolitikkens kunnskapsgrunnlag i stadig økende grad leveres av private aktører? Mens privatisering av kriminalitetskontroll og sikkerhet har fått mye politisk og akademisk oppmerksomhet, vet vi tilsvarende lite om hvilke konsekvenser privatisering av kunnskap og ekspertise har. CRIMKNOW har som mål å fylle dette kunnskapshullet. Prosjektet er i ferd med å ferdigstille en systematisk oversikt over private kunnskapsaktører på justisfeltet, og sette særlig fokus på forholdet mellom digitalisering og privatisering av kunnskap og ekspertise. Gjennom empiriske undersøkelser av blant annet politireformer og domstolsreformen i Norge, skal prosjektet undersøke hvordan justissektoren påvirkes av private aktører, hvilke konsekvenser dette har for sektoren og for befolkningens mulighet til å føre demokratisk kontroll gjennom innsyn i beslutningsgrunnlaget bak politiske reformer og sektorens virksomhet. Heidi Mork Lomell og Katja Franko holder på med en empirisk undersøkelse av konsulentselskaper og deres kunnskapsproduksjon, mens Birgitte Ellefsen og Lomell har utført en studie av polisiær etterretning i et historisk perspektiv, publisert i Etterretningsanalyse i politiet (Universitetsforlaget 2024). De er nå i gang med en arkivstudie av innføringen av digital teknologi i politiet på 1950- og 60-tallet. Stipendiat C. L. Langeland ser på utviklingen av kunnskapsbaserte arbeidsmetoder i politiet og følger utviklingen og spredningen av kunnskapsbaserte praksiser fra dens opprinnelse i USA (evidence-based policing), til en global mal for dagens kriminalpolitikk. Stipendiat T. Myrvang ser på hvordan domstolenes rolle og funksjon blir omdefinert i møte med digitale omstruktureringsprosesser, og hvordan nye kunnskapsformer, praksiser og maktforhold blir etablert.

What happens to matters of public interest, when their knowledge foundations are shaped by private actors? How do commercial interests or advocacy shape the nature of expertise and the political decisions it gives rise to? CRIMKNOW addresses a fundamental issue of modern science: the boundaries between public and private knowledge. Criminal justice agencies have in recent years undergone an intense process of digitalization as well as restructuring and reform. Digital technologies, often promoted by management- and IT-consultancies, are redefining the meaning of knowledge and expertise, thereby, redefining and shaping the nature of criminal justice and crime policy. Privatization of crime control and security has been one of the most salient and intensely debated issues within criminological and criminal justice scholarship in the last three decades. However, despite the considerable breadth of scholarship on the topic, one important part of the development has been missing from the discussion: the privatization of knowledge production. CRIMKNOW fills this gap. It is the first systematic attempt to develop an understanding of the role of private expertise in contemporary criminal justice policy development and implementation. It brings focus on the connections between digitalization and privatization. Through its interdisciplinary design, combining criminological and socio-legal perspectives with the sociology and history of knowledge, and science and technology studies (STS), the project examines how commercial and private knowledge regimes become encoded into state practices, affecting the understanding of expertise, as well as the nature and quality of decision-making, particularly its transparency and public nature.