Food security through better sanitation: the case of urine recycling

Rik på essensielle næringsstoffer er menneskelig urin en stort sett uutnyttet ressurs i våre innenlandske avløpssystemer. Likevel, hvis den behandles og gjenbrukes på riktig måte, kunne den dekke omtrent en fjerdedel av verdens landbruksbehov for essensielle næringsstoffer som nitrogen og fosfor. Men reisen fra avfall til ressurs er ikke uten utfordringer, fra teknologiske hindringer til helsemessige bekymringer og kulturelle tabuer. FoodsecURe-prosjektet, et fireårig samarbeid med 17 partnere fra Norge, Etiopia og Sverige, er dedikert til å endre måten menneskelig urin oppfattes og brukes i landbruket på. Målene for prosjektet er som følger: Teknologiske gjennombrudd: Prosjektet fokuserte i utgangspunktet på å utvikle en alkalisk dehydrator for å konvertere flytende urin til faste urinbaserte gjødsler i samsvar med ISO 30500-standarder. Som svar på behovet for forbedret energieffektivitet og bærekraft, skiftet prosjektet til utviklingen av en sol- og vinddrevet passiv fordampning. Dette innovative systemet utnytter fornybare energikilder for å forbedre bærekraften og skalérbarheten til urin-til-gjødsel konverteringsprosessen. For tiden fokuseres det på å fullføre fordampningsanlegget, som er avgjørende før produksjon av de urinbaserte gjødselene kan begynne. Sikre sikkerhet: Selv om produksjonen av urinbasert gjødsel ennå ikke har begynt, etablerer prosjektet protokoller for omfattende testing med småbønder i Etiopia for å sikre at det endelige produktet er sikkert og effektivt. Denne testingen vil fokusere på å forbedre avlingskvaliteten og sikre fraværet av skadelige mikroorganismer, forurensninger og patogener. Kulturell aksept: Prosjektet er i ferd med å fullføre en grunnleggende undersøkelse for å vurdere bønders betalingsvilje for urinbaserte gjødsler og deres preferanser. Denne undersøkelsen vil bidra til å vurdere de innledende oppfatningene og viljen til jordbrukssamfunnet til å adoptere slike innovative produkter. Prosjektet undersøker også matneofobi – motviljen mot å spise mat produsert med ukjente metoder – og vurderer miljøbevisstheten blant bønder for å øke aksept og forståelse for denne bærekraftige resirkuleringspraksisen i landbrukssamfunnet. Økonomisk levedyktighet: Prosjektet vil utvikle bærekraftige forretningsmodeller for å demonstrere de økonomiske fordelene og praktiskheten ved urinresirkulering. Disse modellene vil fremheve kostnadsbesparelsene ved å bruke lokalt kildede urinbaserte gjødsler i stedet for kjemiske alternativer, og dermed forbedre rimeligheten og tilgjengeligheten for samfunn. Denne tilnærmingen vil demonstrere gjennomførbarheten av urinresirkulering og oppmuntre til adopsjon ved å vise håndfaste fordeler for landbruksproduktivitet og bærekraft når produksjonen starter. Samarbeidsinnsats: Sterke bånd vil bli bygget mellom forskere, politikere og interessenter for å sikre at forskningsresultater og fordeler er bredt forstått og støttet. Politisk analyse og engasjement: Prosjektet kartlegger og analyserer institusjoner, landbrukspolitikk og nasjonale hygiene- og sanitærstrategier i Etiopia, med fokus på småbønder og kvinner. Denne analysen vil hjelpe med å vurdere gjennomførbarheten av nasjonale landbrukspolitikker for adopsjon av urinresirkuleringssaneringssystemer, med mål om å informere og veilede støttende politiske justeringer.

Human urine contains essential nutrients (e.g., nitrogen and phosphorus) required for plant growth. Hence, urine can serve as a “free” and locally available nutrient source. Successful, low-cost urine-diverting toilets (UDTs) that separately collect urine have been developed in Scandinavia and in Europe and are being manufactured at large-scale in Africa. There exists many barriers to urine recycling at scale. The important initial steps for increased use of urine as a fertilizer (UBF) are to understand the technical, socio-cultural, economic, institutional and ecological aspects that affect large-scale adoption of UDTs, urine treatment technologies, and UBFs; provide evidence-based data that shows urine is safe in terms of heavy metals, pathogens, and organic micropollutants; and identify optimal combinations strategies to sustain adoption in the long term. FoodSecURe will be implemented and will utilize the already existing UDTs in communal public areas in Bahir-Dar, Ethiopia. Due to lack of technology and limited awareness of users, government and institutions, these UDTs were used inappropriately, and no UBF has been produced from the UDTs. The project will be conducted through 6 work packages (WPs): WP0 focuses on the project management. WPs 1-4 focus on identifying the barriers in the adoption of urine recycling based on technology (WP1), health (WP2), socio-culture and environment (WP3), and economic and institutions (WP4). The dissemination, exploitation and communication activities are in WP5. The various tasks are implemented through a multi-disciplinary and multi-actor approach by scientists specializing in social sciences, business management, agronomy, parasitology, environmental engineering, environmental science, and soil science. A Stakeholder Advisory Committee will be created to strengthen science-policy-stakeholder linkages and ensure that the technical and socio-economic solutions identified in the project match the stakeholders’ needs.