Parisavtalens mål om å jobbe for å begrense global temperatur til 1,5 C høyere enn i førindustriell tid forutsetter at utslippene begynner å gå ned så raskt som mulig og at vi når netto-null innen 2050. Dette vil ikke kunne skje uten at det gjennomføres klimatiltak i et omfang vi aldri tidligere har opplevd. Å nå netto-null er en stor styringsutfordring for alle verdens land. Hovedformålet med ACCELZ er å øke vår kunnskap om hvordan stater kan designe offentlige organisasjoner, praksis og politikk slik at klimatiltak gjennomføres i et omfang som tar oss mot netto-null. ACCELZ-forskerne jobber for å etablere studier av statens rolle i klimaomstillingen som en forskningsfront innen klimaforskningen. Prosjektet vil også spesifisere hvordan myndigheter generelt, og i Norge spesielt, kan designe det offentlige apparatet og klimapolitikken for å lykkes med å akselerere klimaomstillingen. Hvis prosjektet lykkes, så kan det bidra til å gjøre det lettere å håndtere klimautfordringen.
ACCELZ-prosjektet kombinerer komparative kvalitative studier av enkelte politiske enheter, med kvantitative samfunnsvitenskapelige studier og opprettelse av en ny database. Vi kartlegger hvordan klima er organisert inn i offentlig forvaltning, og forklare forskjeller mellom land og over tid. Vi har samlet data om hvordan klimastyring er organisert i forvaltningen og i parlamenter i EU, USA og India, både på de sentrale og føderale nivåene og på delstats og medlemsstatsnivå. Disse nye dataene vil gjøre det mulig for oss å studere sammenhenger mellom klimaforvaltning, klimapolitikk og klimautslipp som ikke tidligere er undersøkt. Prosjektet vil også gjennomføre dybdestudier av klimarelaterte beslutningsprosesser i Norden. Siden Sverige og Danmark har opprettet klimaråd og sterkere klimabeslutningsprosedyrer enn vi har i Norge, så er det interessant å sammenligne landene.
ACCELZ-prosjektet innebærer også et samarbeid mellom statsvitere og modelleringsforsker, som lager scenarioer for fremtidig utslippsutvikling. Gjennom å kombinere statsvitenskapelig data med energi- og utslippsdata så vil vi kunne bidra til å bedre forstå hvordan offentlig styring har påvirket utslippsutviklingen så langt, og hvordan disse sammenhengene kan utvikle seg fremover. Vi ønsker å finne ut om organiseringen påvirker utformingen av klimapolitikken, eller om sammenhengen går andre veien. Vi vil også utforske sammenhengen mellom offentlig klimastyring og utslippsutvikling, og til slutt komme med anbefalinger til beslutningstakere. Prosjektet er tverrvitenskapelig, og viser hvorfor statsvitenskap er en sentral disiplin innenfor forskning på klimaløsninger.
Attaining the target of net zero global greenhouse gas (GHG) emissions by 2050 cannot happen without unprecedented acceleration of climate action. World leaders gathered in Glasgow in 2021 confirmed the Paris Agreement’s goal of pursuing efforts to limit the temperature increase to 1.5 C above pre-industrial levels. This requires global emissions to peak as soon as possible and reach net-zero by 2050. All pathways that may take the world to net-zero require active state engagement. Getting to net-zero represents an unprecedented governing challenge, but an analytical framework specifying and explaining the role of the state in accelerating climate action does not yet exist. The main objective of ACCELZ is to enhance our understanding of how states can design public organizations, practices, and policies, to accelerate climate action towards net-zero emissions. ACCELZ has two secondary objectives. First, establish the study of the state’s role in accelerating climate action as a research frontier within climate research. ACCELZ will mobilize public administration and comparative politics scholars, in addition to public policy researchers, but also enable climate researchers at large to better understand the most pressing issue of climate research, namely, how to accelerate action to reach the challenging 1.5 C target. Second, specify how governments, and Norway in particular, can design its political-administrative apparatus and climate policy mix to ensure acceleration of climate action. We will develop concrete and well-founded advice to governments. If we succeed, ACCELZ may ease the processes of combatting climate change. This will be a significant positive impact, not only for Norway, but also beyond. ACCELZ performs qualitative comparative case studies of Norway, Denmark, Sweden, the EU, the US and India, and quantitative comparative studies of a larger sample of countries. A new data base on how climate is organized into the state apparatus will be set up.