Målet med FLYWELL er å engasjere mennesker og organisasjoner i Norge i å redusere miljøbelastningen av fly-intensive hverdagspraksiser. Flyreiser er for mange knyttet til livskvalitet og glede. Når vi flyr på grunn av arbeid, idrett, fritid eller familie opplever vi ofte slektskap, tilhørighet, god fysisk helse, autonomi og/eller frihet, alt identifisert som menneskelige eller grunnleggende behov i forskningslitteraturen om livskvalitet.
Samtidig står flytransport bak 3-4 % av de globale CO2-utslippene og representerer halvparten av transportsektorens totale klimapåvirkning i Norge. Hvis luftfartssektoren går tilbake til business as usual etter COVID-19-pandemien og uten effektive klimatiltak, tilsier prognoser at flyreiser kan representere 22 % av totale CO2-utslipp innen 2050. Mengden flyreiser må derfor ned hvis vi skal få til en rask og stor reduksjon av CO2-utslippene i tråd med Parisavtalen.
I FLYWELL forsker vi på hvordan man kan fly mindre og samtidig opprettholde høy livskvalitet. I dette tverrfaglige prosjektet kombinerer vi sosiale praksisperspektiver fra sosiologi og vitenskaps- og teknologistudier (STS) med forskning på livskvalitet og lykke fra økonomi, psykologi og utviklingsstudier, samt livssyklusvurderinger fra miljøvitenskap.
FLYWELL har to hovedformål
1) Det første målet er å fylle et gap i den akademiske litteraturen ved å studere flyintensive praksiser. Dette gjøres i samarbeid med norske organisasjoner innen sport, media og akademia. Gjennom dybdeintervjuer, spørreundersøkelser og deltakende workshops undersøker vi i hvilken grad miljøpåvirkningen av langdistansereiser kan reduseres uten å svekke livskvalitet.
2) Det andre er å engasjere det norske samfunnet i politikkutforming og handlinger for å redusere flyreiser, uten tap av livskvalitet. Prosjektet ønsker å samle kunnskapen til miljøeksperter og samfunnsvitere i deltakende politiske fora, erfaringskunnskapen til flyreisende, reiselivsnæringen, og offentlig ledelse, samt ekspertise hos politikere.
This interdisciplinary research will engage people and organisations in Norway in reducing the environmental impact of air travel. Flight-intensive practices concerning work, leisure and family are associated with high levels of quality of life as they provide relatedness, affiliation, physical health, autonomy, and leisure, all identified as human or basic needs in the well-being literature. At the same time, flying generates 3-4% of CO2 emissions at the global level, and represents 51% of transportation’s total climate impact in Norway. If the aviation sector returns to business as usual and postpones effective action after the COVID-19 pandemic, air travel could represent 22% of total CO2 emissions by 2050. Thus, flight volumes need to be addressed if a rapid and significant reduction of CO2 emissions is to be achieved in line with the Paris Agreement.
In order to understand how to reduce demand for air travel and maintain high levels of quality of life this interdisciplinary research will combine social practice perspectives from sociology and Science and Technology Studies (STS), with well-being perspectives used in economics, psychology, and international development, and Life-Cycle assessments from environmental sciences. In collaboration with organisations interested in reducing the flight intensity of their practices in the work, leisure, family and sports domains we will carry out: 1) a study of the elements that lock people and organisations in flight-intensive practices, 2) a quantitative analysis of how practices and their elements are linked to well-being and CO2 emissions, 3) a study of the demand-side solutions to flight intensive-practices that reduce environmental impact and do not hamper well-being, and 4) Policy Forums aiming at devising and implementing change at the organizational and national levels.