Det tverrfaglige prosjektet Translatability of Oil (TOIL) – Oljens oversettbarhet – undersøker hvordan petroleumsolje har blitt framstilt og fortolket gjennom fiksjon, lærebøker, media og religiøs praksis det siste århundret. Med særlig vekt på utviklingen i Norge etter 1970 vil prosjektet drøfte hvordan oljens estetikk kan ha bidratt til å hindre overgang til alternative energiformer. Forkortelsen TOIL er et hint om at energiomstilling ofte er krevende arbeid, ikke bare fysisk og teknologisk, men også kulturelt og følelsesmessig.
Prosjektets teoretiske utgangspunkt er at et skifte fra fossil til grønn energi forutsetter en kombinasjon av ulike oversettelsesferdigheter, som gjør det mulig å kommunisere på tvers av ideologiske, faglige, språklige og generasjonsmessige skillelinjer. Ved å sammenligne ulike energikulturer, der norsk oljekultur utgjør sentrum for undersøkelsen, vil TOIL vil bidra til å nyansere den hittil amerikansk-dominerte forskningslitteraturen på petrokulturfeltet.
Ved å kombinere analysemetoder fra litteraturvitenskap, didaktisk forskning, filmvitenskap og teologi vil TOIL kartlegge og sammenligne ulike representasjoner av olje. Mer konkret vil prosjektet
- belyse i hvilken grad dominerende fortellinger om nordamerikansk oljekultur og begreper fra internasjonal petrokulturforskning lar seg oversette til en norsk kontekst,
- analysere og sammenligne den kritiske mottakelsen av oljehistorier i Norge før og etter oljefunnet på Ekofisk i 1969, og
- bidra til teoriutvikling innenfor energihumaniora gjennom å utforske hva slags forklaringskraft begrepet «oversettbarhet» har når det gjelder å forstå oljens rolle i en verden truet av klimakrise.
Empirisk vil TOIL tilføre den internasjonale petrokulturforskningen vesentlig ny kunnskap om norsk oljekultur og dens rolle i et større globalt landskap. Teoretisk vil prosjektet stimulere til en bredere grunnlagsdebatt om språkets betydning i spørsmål som har med energiomstilling å gjøre.
The interdisciplinary project Translatability of Oil (TOIL) investigates how oil has been and still is represented in literature, school, screen cultures, and religious praxis, and how the aesthetics of oil might be a factor holding back progress on a transition to alternative energy. TOIL posits that energy transition requires a combination of different translational skills enabling communication between disciplines, languages, cultures, and generations. The project aims at understanding the dynamics of (in)translatability involved in the ambivalent and sometimes painful processes of leaving oil. The abbreviation TOIL hints at the combination of cultural work, conceptual work and emotional work involved in this enterprise. The nodal point of investigation will be Norwegian petroculture, a particularly apt case because although still relatively under-studied in international research much of it is exceptionally well-documented. By approaching petroculture diachronically and synchronically with methods derived from semiotics and translation theory, combined with digital humanities approaches, TOIL aims at advancing the hermeneutics of the energy humanities. The project is organized as four interrelated work packages: 1) Petrofiction in Translation; 2) The Didactics of Oil; 3) Screen Petrocultures; 4) Petroleum as Religious Substance. TOIL argues that a critical theory of energy requires better understanding of communication as situated practice. The project is conceptually held together by its focus on the translatability of oil in its different modes, including the diversity of linguistic, visual and tactile representations.